Communelles i parfymerien: Hemmeligheten bak Guerlains signatur

Prinsippet bak communellen hos Guerlain

Hos Guerlain har vi alltid blandet forskjellige eteriske oljer av samme botaniske opprinnelse, fra ulike produsenter eller land, med forskjellige fasetter. Alt dette for å skape en «Guerlain-standard» med en svært presis duft.

Dette gjør det mulig, først og fremst, å ha en sterk identitet, å bidra til det olfaktoriske seglet til Guerlains parfymer, og samtidig sikre en jevn og ensartet kvalitet fra år til år.

Jeg hadde allerede forklart litt om disse communellene i artikkelen min om «Guerlinade». Her har jeg løftet sløret litt mer av noen produksjons- og blandingshemmeligheter som bidrar til å gi Guerlains olfaktoriske segl — denne unike signaturen.

1. Rose-communellen

Hos Guerlain har vi alltid elsket rosen. Den inntar en av de fremste plassene blant Guerlains favorittingredienser. Vi har alltid kombinert rosa damascena, som kan komme fra Bulgaria, Tyrkia eller Marokko, med mairosen som kommer fra Grasse.

• Rosa Damascena: har en svært presis duft, mer fruktig, litt grønn, krydret.
• Rosa Centifolia (Mairose): med sin karakteristiske honningduft er denne rund, myk, nesten animalsk.

Fra Nahéma til Idylle

Det er verdt å merke seg at den første parfymen som overdoserte rosen var Nahéma, skapt av herr Jean-Paul Guerlain, med kombinasjonen av essens og absolut av rose fra forskjellige opprinnelser, samt tilsetningen, for første gang, av et molekyl funnet i rosen — damascon — som gir en enda sterkere holdbarhet til roseduften, men fremfor alt tilfører en fruktig note.

Jeg er dessuten overbevist om at dersom Nahéma ikke hadde blitt skapt, ville vi ikke hatt parfymer som Paris fra YSL eller Trésor fra Lancôme på markedet. Nahéma var virkelig banebryter for en ny familie: de fruktaktige rosene.

I Idylle prioriterte Thierry Wasser en communelle av bulgarsk rose, en rose som dette året ble valgt sammen med herr Jean-Paul Guerlain for sin fruktaktige litsjifasett, som de tilsatte en akkord av hageroser til (skapt av herr Jean-Paul Guerlain) — en akkord «på gamlemåten».

En fløyelsmyk og sensuell rose kalt rose Plessis Robinson, hvis navn stammer fra hagen med samme navn, der herr Jean-Paul Guerlain oppdaget den.

2. Bergamott-communellen

Hos Guerlain har vi også andre communeller, som den for bergamott: det har alltid eksistert en «Guerlain-bergamott»-standard hos Guerlain, hvis hemmelighet er bevart. Det er en blanding av bergamott fra forskjellige produsenter valgt av Guerlain-familien, fra Calabria-regionen sør i Italia, for å skape en unik bergamott som ikke ligner noen annens!

Thierry Wasser har nå ansvaret for valget av råvarer. I år har han derfor for første gang personlig valgt bergamottene hos de forskjellige produsentene i Reggio di Calabria, Italia, slik Guerlain-familien har gjort i fem generasjoner.

Dette utvalget ble gjort, som hvert år, i slutten av januar og begynnelsen av februar, slik at bergamottene er fulle av sol og dermed gir sin mest fruktaktige duft! Likevel vil disse svært fruktaktige bergamottene alltid ha blomstrete fasetter, friske og grønne.

Limoncello-anekdoten

Jeg hadde gleden av å delta, for noen år siden, i kaldpressingen av bergamottessensen. Skallene til sitrusfruktene, eller zestene, frigjør essensen, som rett ut av maskinen har en mørk grønn farge. Deretter behandles den for å fjerne alle uønskede komponenter som blant annet gir brune flekker.

Fargen går fra mørk grønn til lys gul. Jeg smakte til og med en limoncello der sitronen var erstattet med bergamott — det var ganske spesielt, for jeg hadde virkelig inntrykk av å drikke parfyme!

3. Jasmin-communellen

For jasmin brukes en svært presis communelle i våre klassikere. Den kombinerer jasmin av den botaniske varianten grandiflora fra Grasse, India og Egypt. I visse parfymer, som L’Instant de Guerlain for kvinner, har vi eksperimentert med jasmin sambac-kvaliteten, som har en virkelig annerledes duft — mer oransjefargete og mer solrik.

Det er viktig å vite at for en og samme botaniske varietet, avhengig av jordkvalitet, solforhold eller nedbør, kan duften av essensen eller absolutten som oppnås etter bearbeiding av planten variere ganske betydelig, akkurat som for druer.