Den gourmande fasetten: Guiden til søte noter (Vanilje, Karamell, Tonka)

Hva er den gourmande fasetten?

I parfymerien er fristelse langt fra å være en dårlig egenskap. Parfymer med gourmand fasett er i dag et nytt uttrykk for femininitet.

I motsetning til salte, sure eller bitre smaker har den søte smaken en regressiv effekt og tenderer til å fremkalle en viss nostalgi knyttet til godteriene, kakene og lekene fra barndommen vår.

Ungdomsårene er dessuten ofte preget av gourmande og søte parfymer, som forfører på det tidspunktet, og som fortsatt kan verdsettes i voksenlivet. Gourmande parfymer er dessuten langt fra å være kvalme – de er tvert imot svært ettertraktede og raffinerte. Generelt etterlater gourmande dufter seg en kraftig parfyme.

Personer som setter pris på denne fasetten ønsker en hud «til å spise opp», med dufter som får det til å vanne i munnen, og trenger en parfyme som gir lyst til å omfavne livet. Gourmande parfymer kan dessuten representere et behagelig alternativ til fristelsen fra sjokolade eller andre søtsaker.

Historien om gourmande parfymer

De første vaniljedominerte parfymene, som den gang ikke offisielt ble kalt «gourmande», var forløpere for denne nye trenden.

Guerlain bidro i stor grad til utviklingen av denne fasetten, med parfymer som: La Guerlinade (med sin akkord av vanilje, vanillin, tonkabønne, harpikser og patchouli) som man finner i Shalimar 1925, Habit Rouge 1965 og Heure bleue 1912 med sin marshmallow-akkord (basert på appelsinblomst og vanilje) og i mange andre parfymer fra huset Guerlain.

Du finner marshmallow-akkorden i Florentina fra Delacourte Paris (marshmallow-akkorden er assosiasjonen mellom appelsinblomst og vanilje).

Riktignok ble gourmandise på den tiden ikke «behandlet» bokstavelig, men vit at uten Shalimar ville det ikke ha vært parfymen Angel (1992), som var den første til å proklamere «gourmandise» med sin patchouli-akkord, røde bær og karamell.

Angel ble således forløperen for denne nye bølgen av gourmande parfymer, fulgt av Lolita Lempicka og mange andre.

De naturlige notene i den gourmande fasetten

Paletten til den gourmande fasetten er svært bred. Man finner for eksempel noter som: vanilje, benso, tonkabønne, samt mange syntetiske produkter.

Vanillen

De matvare- og søte notene som brukes i parfymerien for å gjenskape vaniljeduften er i virkeligheten syntetiske molekyler: vanillin og etylvanillin.

Det finnes forskjellige vaniljearter:

• Vanilla Planifolia: Den stammer fra en orkidé fra Mexico, som før ble pollinert av en bie. I dag samles pollenet for hånd av kvinner som kalles «giftekvinner». Det tar halvannet år å få frukten, den svarte vaniljebelgen, som deretter kokes, tildekkes i et helt døgn og deretter tørkes i solen, som eliminerer eventuelle bakterier.
• Vanillen fra Madagaskar: Den finnes i en tjuetalls forskjellige land, men den fra Madagaskar er den mest verdsatte. Det er en sjelden og luksuriøs råvare, svært kostbar, fordi den avgir sanne olfaktoriske underverker (med melkaktige, honningaktige, ambra, treaktige, krydrede, animale og romaktige noter).
• Det finnes også en annen vaniljeart, fra den botaniske varianten Tahitensis, som er mer blomstrete.

Vanillen kan behandles på to måter: ved maserasjon av oppskårede belger i alkohol i en måned (en teknikk som ikke lenger praktiseres i dag og som ga vaniljetinktur), eller ved ekstraksjon av belgene med flyktig løsningsmiddel, som skaper vaniljeabsolut. Vaniljeduften kan også oppnås med syntetiske produkter (vanillin og etylvanillin).

Å merke seg: Det sies at vanilje er et middel mot angst, og at den gir styrke og helse.

Du finner vanillen fra Madagaskar i vaniljeparfymene fra Delacourte Paris.

Benso

Benso er en balsam som skilles ut av stammen på styrax benzoin, et tre i styraksfamilien, med opprinnelse fra Siam og Sumatra. Dette stoffet (også kalt «gummi» eller «benso-tåre») er hvitt i flytende tilstand og gult når det er tørt.

Benso avgir en svært behagelig duft, særlig verdsatt i form av røkelse. I parfymerien behandles gummien ved ekstraksjon med flyktige løsningsmidler for å oppnå bensoabsolut. Denne råvaren har en vaniljeaktig, mild, mandelaktig duft, nær brent kaffe, men også litt honningaktig, blomstrete (med en nelliknote), likøraktig, til og med noe medisinsk.

Benso fra Siam er varianten som er mest ettertraktet av parfymørene (den er svært sjelden og kostbar, og har en sterk vaniljefasett).

Tonkabønnen

Tonkabønnen stammer fra et tre i Sør-Amerika, «dipteryx odorata». Også kalt «coumarouna» eller «sarrapia», er tonkabønnen et svart frø som rynker seg når det tørker (det er da den begynner å avgi sin sanne duft). Tonkabønnen kan brukes på mange måter: plassert i skap mellom bunker av sengetøy, behandlet ved ekstraksjon med flyktig løsningsmiddel i parfymer for å oppnå tonkabønne-absolut, revet i bakverk, eller for å parfymere snus- og pipetobakk, som «Amsterdamer» (denne bruken er nå forbudt i Frankrike og USA).

Denne råvaren er en ekte duft i seg selv, takket være sine mange fasetter av tre, balsam, vanilje, mandel, pistasjnøtt, tobakk, høy osv.

Hovedmolekylet i denne råvaren heter kumarin, hvis syntese ble utviklet i 1868 (den ble brukt for første gang i Jicky av Guerlain, med linalol og etylvanillin).

Du finner tonkabønne-noten i Vahina.

Andre gourmande naturlige noter

Det finnes mange andre noter brukt i den gourmande fasetten, som:

• Absolu bitter kakao: En sjokoladeaktig note med lite søtme.
• Bitter mandel: Det finnes en naturlig note som stammer fra en aprikoskjerne som gir denne mandelnoten, samt aldehyd benzoïque, et molekyl. Denne naturlige mandelen er til stede i Florentina.
• Honningnoter, som er naturlige. Du finner dem i Osiris.

Syntetiske gourmande noter

Den gourmande fasetten omfatter også syntetiske noter, som karamellnoten og varm melk-noten.

Karamellnoten

Karamellnoten består av syntetiske molekyler som etylmaltol, maltol, sacrasol, kumarin eller furaniol. Disse gjør det mulig å oppnå mange noter, fra karamell til sukkerspinn, uten å glemme kandiserte epler.

Varm melk-noten

Laktoner, med sin behagelige duft av varm melk, ble brukt for første gang i Feu av Issey Miyake.

Andre syntetiske noter

Sjokolade-noten er også en syntetisk note i den gourmande fasetten, og utgør basen i parfymen Chocovan av Givaudan. Det finnes også svært vakre honningaktige baser i den gourmande fasetten til mange parfymer. Videre harmonerer fruktige noter som bringebær, jordbær, kirsebær og mango svært godt med vaniljenoter. De fleste av disse fruktene er mulige takket være syntesens fremkomst. Man finner nå noen av disse fruktige notene naturlig.

Parfymer med gourmand fasett

Her er noen parfymer med gourmand fasett, for kvinner og menn:

Gourmande parfymer for kvinner

• Angel Mugler
• Lolita Lempicka
• La vie est belle Lancôme
• La Petite Robe Noire Guerlain
• L’Eau de Parfum Intense Guerlain
• Mademoiselle Rochas
• Black Opium Yves Saint-Laurent
• La Nuit Trésor Lancôme
• Hypnose Lancôme
• Gucci Guilty Black Gucci
• Décadence Marc Jacobs
• Hugo Woman Hugo Boss
• Luna Nina Ricci
• Nina Nina Ricci
• Ricci Ricci Nina Ricci
• Bonbon Viktor and Rolf
• Flowerbomb Viktor and Rolf
• Wish Chopard

Gourmande parfymer for menn

• Habit Rouge Guerlain
• A men Mugler
• Fuel for life men Diesel