Guerlains muser: Fra keiserinner til romanhelter
Bak mange av Guerlains parfymer skjuler det seg en kvinneskikkelse. Opprinnelig en hyllest i form av en olfaktorisk reverans til en keiserlig eller kongelig skikkelse, ble parfymen raskt et raffinert og intimt uttrykk for kjærlighet.
Dette kjærlighetsløftet viser seg først med Aimé Guerlain: Voilà pourquoi j’aimais Rosine, som han skapte i 1900, er det mest veltalende vitnesbyrdet.
Virkelige kvinner eller drømmekvinner, kronede hoder eller berømmede skikkelser fra kunstens verden, heltinner fra sin tid eller fra romaner — de har alle legemliggjort bildet av femininitet, gallionsfigurer for en epoke hvis aura Guerlain har visst å bevare i sine mest ikoniske parfymer.
De kronede hodene: Eugénie, Victoria og Sissi
Det hele begynner med Eau de Cologne Impériale, skapt i 1830, som sjarmerte keiserinne Eugénie i 1853. Hun ønsket den først som sin eksklusive duft, og senere ga den Guerlain tittelen som Hans Majestets patenterte parfymør.
Legenden forteller at de voldsomme migreneanfallene keiserinnen led av, fant en uventet lindring i denne friske og sitrusaktige eau de cologne (det var faktisk en overdose av appelsinblomst), og Pochet et Du Courval skapte den emblematiske flasken med bier for den.
Men dronning Victoria, Isabella av Spania, Sissi og i deres fotspor alle Europas hoff hadde ikke ventet på dette keiserlige seglet for å sverge til Guerlain.
Adelens buketter
Allerede fra 1840 blomstret det opp utallige buketter i butikken i rue de la Paix:
- Bouquet de la Comtesse de Jersey
- Bouquet de la Duchesse de Bedford
- Bouquet de la Marquise de Londonderry
- Bouquet Princesse Amélie de Furstemberg (senere omdøpt til Bouquet de Furstemberg) for de sentraleuropeiske hoffene
Dronningen av Romania ble en av de utvalgte få for hvem Guerlain skapte en unik parfyme. Svært raskt ga hyllesten til rang plass for den som var inspirert av følelser, slik parfymer som Marie-Christine eller Nice Dear vitner om.
Jicky (1889): Den hemmelige kjærligheten
Men det er Jicky, i 1889, som virkelig åpner dette moderne kapitlet, både gjennom sin blandede komposisjon, som for første gang forente noen syntetiske molekyler — kumarin, linalol og vanillin, bearbeidet i en mengde naturlige råvarer — og den doble betydningen av navnet.
Navnet skal ha vært inspirert både av kallenavnet Aimé Guerlain brukte om sin nevø Jacques, og av en ung engelsk kvinne han hadde forelsket seg i mens han studerte i Storbritannia. Var det på grunn av denne tvetydigheten at Jicky i begynnelsen forvirret kvinnene og først ble adoptert av menn?
Jeg tror også at den dristige komposisjonen var overraskende nok i seg selv. Etter den allestedsnærværende dominansen av soliflorer, kom det her en parfyme med mange fasetter, med en svært aromatisk åpning, lagt over en fougère-akkord med et ganske maskulint preg — men overraskelse!
Bak denne toppnoten skjuler det seg den hyperfeminine og glødende orientalske akkorden som senere skulle bli Jacques’ inspirasjonskilde for Shalimar. Jicky, revolusjonerende på mer enn én måte, var det første produktet som bar navnet «parfyme» — og utrolig nok begeistrer den fortsatt både menn og kvinner den dag i dag.
Jacques Guerlain: Den forelskede parfymøren
Ved århundreskiftet befestet Jacques Guerlain definitivt bildet av den forelskede parfymøren, og komponerte nye oder til sine muser, med den svært eksplisitte Voilà pourquoi j’aimais Rosine og den mer flyktige Vague Souvenir.
I 1904 komponerte Jacques Guerlain for et vennepar den vakreste bryllupsgaven man kan drømme om: en duo bestående av Voilette de Madame og Mouchoir de Monsieur, begge presentert i «snegleflasken» — gull for Madame og hvit for Monsieur — begge hvilende i det praktfulle røde skrinet.
Kadine (1911): Prinsessen fra Bosporos
I 1911 ble Jacques Guerlain igjen inspirert av en ny muse: en storslått dame, La Kadine, palassets prinsesse og sultanens hustru. I sitt rike ved Bosporos var hun en kvinne av stor skjønnhet som besatt en uforlignelig nese og gane — hun kunne gjette, for et krydder, om regionen det kom fra hadde opplevd stor tørke eller uvanlig fuktighet.
Blomstrete og pudderaktig, med en blanding av vaniljenoter, iris, jasmin og bergamott, er Kadine et speilbilde av denne musen — øm og delikat, som et slør av kjærtegn.
Romanenes og operaens heltinner
I begynnelsen av de glade 1920-årene var det legendariske og romantiske heltinner som inspirerte Guerlain til å skape noen av sine største kjærlighetsparfymer — og vel så det…
Mitsouko (1919): Det japanske mysteriet
Skapt allerede i 1905 men lansert i 1919, er Mitsouko hovedpersonen i «La Bataille», en roman skrevet av Claude Farrère, en venn av Jacques Guerlain. Dette fornavnet, som betyr «mysterium» på japansk, lar oss skimte en ung kvinne som er desto mer strålende fordi hun forblir edel og verdig til tross for følelsene og den forbudte lidenskapen som ryster henne.
Denne gåtefulle parfymen er en chypre av ny generasjon, som forener fruktige noter (første bruk av aldehyd C14) med en treaktig og chypre-bunn som har bevart hemmeligheten bak sin forførelse intakt.
Shalimar (1925): Den evige kjærligheten
Sjarm er fortsatt temaet i 1925, men denne gangen er det den orientalske skjønnheten til Mumtaz Mahal som Shalimar bukker under for. Et sant «kjærlighetens tempel» (det er oversettelsen av navnet på sanskrit), denne første store orientalske parfymen er en vidunderlig fremkalling av en fabelaktig hage.
Den huset kjærligheten mellom mogulkeiseren Shah Jahan og hans favorittfrue Mumtaz Mahal, hvis bortgang etterlot ham utrøstelig — og til hennes minne lot han bygge Taj Mahal.
Shalimar ble etter hvert legemliggjort av den vakre Natalia Vodianova, som også ble husets ansikt for sminke- og hudpleieprodukter. I USA representerte en annen fransk ambassadør, Gabrielle Lazure, Shalimar — men det er lenge siden.
Liu (1929): Puccinis heltinne
Den eksotismen som inspirerte Shalimar var en sterk trend i det første kvartalet av århundret. Art déco-stilen innførte en smak for det fjerne og det ukjente; Asia fascinerte desto mer ettersom man gradvis oppdaget Japan. Operaen Turandot bekreftet denne fascinasjonen for asiatiske heltinner, deres sans for det sublime og for oppofrelse, med skikkelsen Liu.
Denne unge tjenestepiken, forelsket i prins Calaf, foretrakk å dø fremfor å avsløre hans kallenavn: «Kjærlighet». Det var som en hyllest til denne skikkelsen, som legemliggjør alle feminine dyder, at Jacques Guerlain i 1929 skapte parfymen Liu.
Dens Baccarat-flaske, i svart glass, inspirert av en kinesisk tedåse som hadde tilhørt familien Guerlain, rommer en parfyme som er delikat blomstrete og pudderaktig.
