Kaldpressing i parfymeri: Teknikken for kald ekstraksjon av sitrus

Ekstraksjonsprosessene i parfymeri

Her er de ulike ekstraksjonsprosessene for råvarer som finnes i parfymeriet:

• Destillasjon
• Ekstraksjon med flyktig løsemiddel
• Kaldpressing
• Enfleurage
• Head space
• Ekstraksjon med CO2 eller sofact

Råvarene på parfymørens orgel

Først og fremst bør man vite at det finnes 1 000 naturlige råvarer og 3 000 syntetiske råvarer til parfymørens disposisjon.

Basert på sine preferanser velger parfymøren omtrent 1 000 råvarer, syntetiske eller naturlige, til sitt parfymeorgel (et møbel som gjør det mulig for fagpersonen å organisere og klassifisere sine flasker med eteriske oljer).

Hvert år oppdages og kommersialiseres nye råvarer, mens andre forsvinner på grunn av et stadig strengere regelverk.

Å forstå orkestrasjon av en parfyme

Før vi forklarer hva ekstraksjonsprosessen innebærer, er det viktig å minne om hvordan orkestrasjon av en parfyme er organisert.

Parfymer fremkaller ofte poesi, drømmer og vekker følelser. Likevel bør man vite at konsepsjonen hviler på presise vitenskapelige og fysiske prinsipper. Hver parfyme er nemlig kompleks, raffinert og delikat, og representerer et sett av noter valgt enten for sin holdbarhet eller for sin flyktige karakter.

Duften og dens noter kan representeres i form av en duftpyramide: toppen dannes av toppnotene, den midtre delen av hjertenotene, og basen av bunnnotene.

Dette skjemaet, som virker ganske enkelt og pedagogisk, er i virkeligheten mye mer komplekst enn det ser ut til.
Notene fletter seg nemlig inn i hverandre, svarer hverandre og sublimerer hverandre gjensidig.
En veloppbygd parfyme vil gjøre det mulig å merke bunnnotene allerede fra første pust.

«Man kan i dette tilfellet si at åpningen forbereder sin avslutning»

Duftpyramiden tjener til å balansere orkestrasjon av en formel. Dette gjør det mulig for parfymøren å gjøre duften harmonisk, og å sørge for at fordampningen er kontinuerlig og gradvis. Slik kan parfymen avlevere alle sine fasetter, noe som gir den mer liv og interesse.

Kaldpressing og toppnotene

Toppnotene skaper parfymens første inntrykk. De består av friske, flyktige og ofte sprudlende noter. Disse toppnotene slipper fri etter de første alkoholduftsporene, som er enda mer flyktige.

Sitrusfrukter er en del av toppnotene (jf. Hesperidisk fasett). De tilfører et smil til parfymen, åpner duften og gir den sprut og livlighet. De viktigste sitrusfruktene som brukes i parfymeri er bergamott, søt appelsin, bitter appelsin (bigarade), mandarin, limett og sitron.

Kaldpressingens historie

Kaldpressingsprosessen, som ble utviklet på Sicilia i Italia, har eksistert siden 1800-tallet og er dermed ganske gammel. Det er en mekanisk behandling som gjør det mulig å gjenvinne den eteriske oljen (eller essensen) som ligger i skallet på sitrusfrukter (også kalt zest eller epikarp). Denne behandlingen brukes kun for sitrusfrukter.

«Svamp»-metoden

Tidligere ble kaldpressingen utført manuelt med en prosess kalt «svampmetoden». Fruktene ble delt i to, tømt for fruktkjøtt og lagt til hvile i noen timer. Denne manuelle behandlingen utført med en pinne krevde stor fingerferdighet.

Målet var å ekstrahere mest mulig eterisk olje fra de små vesiklene i skallet på sitrusfruktene. Deretter måtte man håndtere svampene som absorberte essensene, og som ble vridd ut i store leirekar. Denne metoden finnes fortsatt i dag, men forblir svært begrenset.

«Skje»-metoden

En annen gammel kaldpressingsteknikk kalt «skjemetoden» gikk ut på å skrape skallet på sitrusfruktene med en skje for å samle opp essensen.

Dagens kaldpressingsteknikker

I dag er de nye kaldpressingsbehandlingene svært tekniske og perfeksjonerte.

Fruktene ankommer fra plantasjene og forblir på stedet i 72 timer før behandling. Disse sitrusfruktene (sitron, bergamott…) vaskes deretter og sorteres eventuelt for hånd for å fjerne skadde frukter.

Pelatricen og sentrifugen

Deretter plasseres sitrusfruktene i små rom og konfronteres med den mekaniske riveren, kalt «pelatrice» (navnet er det samme på engelsk og fransk). Denne maskinen brukes hovedsakelig til å behandle bergamott.

De hele fruktene føres deretter inn i denne pelatricen: maskinens vegger skreller zesten, og deretter stikker hull i skallet for å frigjøre essensen fra kjertlene (kalt oleifeløse). Blandingen som oppnås, bestående av olje og vann, separeres deretter av sentrifugen.

Denne prosessen utføres «kaldt» og krever ikke oppvarming, noe som gjør det mulig å gjengi duftene av råvarene svært trofast. I motsetning til destillasjon eller behandling med flyktig løsemiddel (jf. Ekstraksjon), der råvarene varmes opp.

For appelsin, for eksempel, utføres ekstraksjonen på hele frukter. Frukten presses med skall og juice, deretter aktiveres sentrifugen for å skille fruktjuicen fra skalletsessens.

I begynnelsen ble disse behandlingene hovedsakelig praktisert i Italia, men utføres nå også i Brasil og California.

Råvarer oppnådd ved kaldpressing: sitrusfruktene

Kaldpressingsprosessen kan kun brukes på sitrusfrukter. Her er noen av dem:

• Bergamott: kalt «den fine blomsten blant hesperidene», den er den mest ettertraktede sitrisen fordi den er svært fasettet (jf. Hesperidisk fasett). Bergamotten kommer hovedsakelig fra Calabria, en region i Sør-Italia, der 1 100 bønder dyrker sitrisen og årlig produserer omtrent 110 tonn eterisk olje hver sesong.
• Mandarin: dyrket i Calabria og resten av Italia. Det finnes flere varianter, som grønn mandarin, gul mandarin og rød mandarin.
• Italiensk sitron: kommer fra regionene Palermo, Messina og Siracusa på Sicilia.

Essensutbytte ved kaldpressing

Her er noen eksempler på essensutbytte fra visse sitrusfrukter ekstrahert ved kaldpressing:

• Søt appelsin: 1 000 frukter er nødvendig for å produsere omtrent 500 til 600 gram essens.
• Bergamott: det trengs 1 500 frukter for å oppnå ett kilo eterisk olje.
• Sitron: 1 500 frukter er også nødvendig for å produsere ett kilo essens.

Sitrusfrukter og sol

Man bør vite at sitrusfrukter er svært skjøre råvarer som bare holder seg i omtrent 6 måneder. Etter innhøsting behandles alle disse fruktene deretter med molekylær destillasjon for å fjerne fotosensibiliserende stoffer som bergapten eller furokumariner, som pleide å gi flekker ved soleksponering (jf. Parfyme for sommeren).