Lær i parfymeri: Fra parfymerte hanskemakere til karaktersterke noter

De historiske røttene

Historisk sett var lær og parfyme allerede forbundet. I år 2000 f.Kr. ble lær i Asia behandlet og parfymert med barken fra kumquattreet. Spanske skinn ble parfymert med ulike dyrebare dufter som rosevann, ambra, kamfer, sedertre-essens og musk.

På 1600-tallet ble italiensk lær parfymert med en søt mandelduft. Det finnes flere teorier om opprinnelsen til ordet frangipane, men man er i det minste enige om at det stammer fra det italienske slektsnavnet Frangipani – var han bakermester, botaniker, markis og hærfører eller munk? Det vet vi ikke. Men de mest ettertraktede ekstraktene var: fiol, iris, musk, ambra og sibetkatt.

Grasse og lær

Garverne slo seg ned i Grasse på 1100-tallet for å drive handel med lær og skinn. De inngikk handelsavtaler med Genova og Pisa, dit de eksporterte sine lærprodukter.

Grasses omdømme for kvalitetslær vokste, men det var en skygge over bildet: lær luktet ikke godt, noe som i høy grad mislikte adelen. På 1500- og 1600-tallet ble hansker, uunnværlige tilbehør, parfymert med ulike dufter: ambrette, musk. Eller under Frans I: sibet, ambra, rosmarin.

Hvor kom så ideen om å parfymere lær og spesielt hansker fra? Det skal ha vært Molinard som ga et par parfymerte hansker til Katarina av Medici, med appelsinblomst, og hun ble betatt – det er derfor hun fikk tilnavnet «La Nérola».

Gullalderen for parfymerte hanskemakere

Produktet spredte seg deretter ved hoffet og i hele den høyere sosieteten. Kongen innførte i 1614 tittelen «Maître Gantiers Parfumeurs» (Mesterhanskemakere og parfymører), og byen Grasse fikk et verdensomspennende rykte som parfymert garver. Dette var storhetstiden for lauget av «Gantiers Parfumeurs». Under Henrik III brukte man til og med hansker til sengs.

Yrket som parfymert hanskemaker var et håndverk som krevde betydelig kunnskap. Det trengtes nemlig 4 års læretid og 3 år som svenn for å oppnå mesterstatus. Men rundt 1759 førte skatter på lær og konkurranse fra Nice til at lærindustrien i Grasse gikk tilbake, og parfymeriet overtok for læret. Lauget av parfymerte hanskemakere ble oppløst i 1791.

På 1800-tallet ble Grasse verdens parfymehovedstad. Den håndverksmessige produksjonen fra begynnelsen ga plass til en ekte industri, og landskapet rundt ble dekket av blomster.

Utviklingen av lærparfymer

Alle parfymehus har hatt en parfyme med navnet: Cuir de Russie (Guerlain 1890, Chanel 1927, LT Piver 1939, Creed 1953). Den er inspirert av støvlene som danserne i de russiske ballettene bar, som var impregnert med bjørketjære.

I 1919 ble Tabac Blond fra Caron skapt, som er læraktig gjennom sine tobakknoter. Deretter kom Knize Ten fra Knize (1925), en lær-chypre som nikker til L’Heure Bleue fra Guerlain.

Lærparfymene ble stadig mindre populære og gikk tilbake fra 1980-tallet, samtidig med de animalske notene. Det var i denne perioden man vendte seg mot andre noter som marine, rene noter.

Man kan likevel merke seg noen senere unntak fra store hus som fortsatt våget å presentere ekte lærparfymer: Bel Ami fra Hermès i 1986 eller Cuir Mauresque fra Serge Lutens og andre. Cuir Beluga fra Guerlain er mer et hvitt semsket skinn med vanilje (se tidligere publisert artikkel) enn en lærparfyme!

Men til manges overraskelse vil dere snart finne hos Maison Guerlain, i eksklusivkolleksjonen, et ekte maskulint lær som jeg tror vil begeistre mine lesere.

Jean-François Laporte var grunnleggeren av L’Artisan Parfumeur og skaperen av Mûre et Musc. Han grunnla deretter merkevaren Maître Parfumeur et Gantier i 1988. Og man kan fortsatt finne parfymerte hansker i hans butikk.

Andre eksempler på parfymer med en lærfasett

For kvinner

• 1931 Scandal fra Lanvin
• 1944 Bandit fra Piguet
• 1959 Cabochard fra Grès
• 1963 Diorling fra Dior
• 1985 La nuit fra Paco Rabanne
• 1986 Parfum de peau fra Montana
• 1999 Dzing fra L’Artisan Parfumeur
• 2004 Daim Blond fra Serge Lutens
• 2007 Kelly Calèche fra Hermès
• 2007 Cuir fra Lancôme

For menn og unisex

• 1781 Royal English Leather fra Creed
• 1955 Doblis fra Hermès
• 1959 Tabac Original
• 1964 Aramis fra Estée Lauder
• 1976 Yatagan fra Caron
• 1978 Polo fra Ralph Lauren
• 1978 L’eau du navigateur fra L’Artisan parfumeur
• 1978 Van Cleef & Arpels pour Homme
• 1980 Macassar fra Rochas
• 1980 Jules fra Dior
• 1980 One Man Show fra Bogart
• 1981 Quorum fra Puig
• 1981 Antaeus fra Chanel
• 1981 Kouros fra YSL
• 1985 Derby fra Guerlain
• 1989 Parfum d’Homme Montana
• 1998 Rocabar fra Hermès
• 1998 Bulgari Black fra Bulgari
• 1999 Tabarome Millésime Creed
• 2002 Cuiron Helmut Lang
• 2003 Duel fra Annick Goutal
• 2003 Cuir ambre fra Prada
• 2003 Feuilles de tabac fra Miller Harris
• 2004 Daim blond fra Serge Lutens
• 2004 Aigner Black for men
• 2005 Cuir améthyste fra Armani privé
• 2005 Cuir d’oranger fra Miller Harris
• 2005 Fumerie turque fra Serge Lutens
• 2006 Rien État Libre d’Orange
• 2006 Cuir Pleine Fleur fra James Heeley
• 2006 Je suis un homme État Libre d’Orange
• 2006 Cuir ottoman fra Parfum d’Empire
• 2006 Dzongkha fra L’Artisan Parfumeur
• 2007 Ambre fétiche fra Annick Goutal
• 2007 Tuscan Leather fra Tom Ford
• 2007 Charogne État Libre d’Orange
• 2007 Japon noir fra Tom Ford
• 2007 Luxe patchouli fra Comme Des Garçons
• 2008 Serge noire fra Serge Lutens

Mine favoritter

I denne omfattende listen over lærparfymer har jeg noen «favoritter»: Royal English Leather og Knize Ten, Prada Men for deres nærhet til L’Heure Bleue, og også Black Bulgari som jeg synes er veldig sexy!

Hos Guerlain, blant våre klassikere, finnes det en svært tydelig lærfasett i Djedi (1925) og også i Parfum des Champs Elysées (1904) og generelt i alle de eldste Guerlain-parfymene. Vi finner den også i den fabelaktige Vol de Nuit og dessuten i parfymeriets «Mona Lisa»: Shalimar, som ikke ville eksistert uten sin lærfasett, det samme gjelder Habit Rouge.

Det er verdt å merke seg at i Habit Rouge eau de parfum er det tilsatt en oud-note som gir den en virkelig annerledes karakter. Jeg inviterer dere til å sammenligne eau de toilette-versjonen med eau de parfum-versjonen – de er helt forskjellige! Personlig synes jeg Habit Rouge eau de parfum er uimotståelig sexy!

Hvilke råvarer brukes for å lage en lærparfyme?

Lærnoten kan ha ulike fasetter (røykfylt, tobakksaktig, brent tre, tjære).

• Bjørketjære-essens fremstilles ved langsom destillasjon av treet. Bjørketjære brukes til å garve skinn i Russland og i visse farmasøytiske preparater. Noen av dens derivater brukes også som aromaer i tyggegummi, tannpasta og drikkevarer.
• Bjørk stammer fra Russland og Nord-Europa, der den vokser vilt. Den kalles også hvitbjørk. Oljen som fremstilles etter destillasjon blir defenolisert og vasket i alkalisk miljø for bruk i parfymeri (nå bruker vi en komposisjon for bjørketre, da bjørketre nå er forbudt fordi det er giftig).
• Cade-essens er også en lær-råvare som fremstilles ved destillasjon av tre og røtter fra cade-treet eller torneeiner (Juniperus oxycedrus). Dette treet er vanlig i middelhavskysten (fra Marokko til Iran), der det er en av de karakteristiske plantene i garrigue og maquis. Cade-essens har flass-forebyggende egenskaper.

Andre råvarer for lærfasetter:

• Styraks (harpiks) og pyrogenert styraks.
• Cistus Labdanum (harpiks) og alle dens derivater.
• Agarwood eller agar-essens er hovedbestanddelen i oud (et svært sjeldent tre som finnes i India og Sørøst-Asia). Essensen brukes til å arbeide med lærnoter og fremstilles ved å destillere harpiksen som produseres av agartreet. Denne harpiksen oppstår på svært gamle trær som en reaksjon på parasitter. Oud-essens brukes ikke direkte i parfymeri da den er svært sjelden og svært kostbar.
• Pyrogenert røkelse.
• Immortelle har også en lærfasett.
• Cassia.
• Fiol: beta-ionon.
• Sudéral, som er en syntetisk råvare som lukter som en skobutikk. Den gir myke lær-aspekter av semsket skinn-typen og brukes i Cuir Beluga fra Guerlain.
• IBQ (isobutylkinolein) som er tørr-læraktig med en grønn «asparges»-fasett.
• Animalske råvarer kan også tilføre en lærfasett, som komposisjoner som gir en kastoreum-effekt, for eksempel Danan.

Paul Valéry tok ikke feil da han sa «det dypeste hos mennesket er huden».