Stumme blomster i parfymeri: Kunsten å rekonstruere dufter
Det er parfymørenes store fortvilelse — visse blomster, selv om de er svært velduftende, som liljen, gir ikke fra seg sin sjel. Det er umulig å utvinne en naturlig duft fra syrin, liljekonvall, nellik, sommerfuglbusk, gardenia, kaprifol, pittosporum, skjærsmin, luktert, fiol, blåregn, heliotrop eller hyasint.
Uansett hvilken utvinningsmetode man bruker, dampdestillasjon eller løsemiddelekstraksjon, er det forgjeves.
Det krever parfymørens arbeid for å rekonstruere duften av disse blomstene — dette kalles en rekonstruksjon, og hver parfymør har sin egen måte å oppfatte og gjenskape den på. En rekonstruksjon er en miniparfyme som består av rundt ti bestanddeler, både syntetiske og naturlige.
Uten dette arbeidet ville vi aldri ha fått en parfyme som Diorissimo fra Dior i 1956.
1. Liljekonvall (typisk oppskrift)
Jeg gir deg en idé om et typisk skjema for en rekonstruksjon av liljekonvall: (vel vitende om at det nå finnes en som hevdes hos Firmenich, men jeg synes man er langt fra duften av selve blomsten).
- Man begynner med noen bestanddeler fra rosen, etter eget valg:
- fenyletylalkohol (det grønne bladaspektet ved rosen)
- roseessens (rosens rikdom)
- hydroksycitronellal (det grønne liljekonvallaspektet ved rosen)
- rhodinol (geranium- og mentolaspektet ved rosen)
- citronellol (det friske og sitronellaaspektet ved rosen)
- linalool (det friske aspektet ved rosen)
- Lilial: en grønn note
- Indol: en animalsk note som finnes naturlig i hvite blomster
- Heliotropin: en pudderaktig note
- Ylang-ylang-essens
- Ønsker man en grønnere duft: mer vegetalsk, tilsetter man triplal eller fiolblader
Dette er et eksempel, ingenting er fastlåst, og enhver kan oppnå et resultat som ligger ganske nær duften av liljekonvall med andre komponenter. I tillegg til denne rekonstruksjonen kommer parfymørens talent inn i bildet. I tilfellet med Diorissimo var det Edmond Roudnitska som ga denne liljekonvallakkorden sin egen historie og unike signatur.
Hos Guerlain har de også hatt sine liljekonvaller. Den første ble skapt av Jacques Guerlain i 1908 og fornyet av Jean-Paul Guerlain i 1998. Siden 2005 har den blitt gjenutgitt hos Maison Guerlain, kun én dag i året — nemlig 1. mai — med samme duft, men i en ny flakong hver gang. I Aqua Allegoria-serien hadde Lilia Bella (nå utgått) den samme duften. Den eldste liljekonvallparfymen er trolig den fra Floris i 1847.
2. Nellik
Det finnes et naturlig produkt, absolut av egyptisk nellik, som brukes ganske sjelden fordi den ikke lukter den krydrede nelliken vi alle har i minnet. Tidligere ble den brukt fordi den duftet godt, selv om den ble ansett som litt «gammeldags» av parfymørene — kanskje vil de gjenoppdage den en dag. Den må ikke forveksles med fløyelsblomsten, også kalt tagetes, som også er naturlig, men heller ikke lukter nellik.
For å skape en nellik må man kombinere: en rosenote eller en ekte rose, kryddernellik eller en eugenolnote, vanillin, heliotropin, en jasmineffekt og balsamer. Deretter er alle nyanser mulige — grønnere, mer honningaktig eller mer oransjeaktig.
Parfymer med nellik: L’Origan fra Coty, L’Air du Temps fra Nina Ricci, Opium fra YSL, Bellodgia fra Caron, Tabu fra Dana, L’œillet fra Prada. Hos Guerlain finner du den i Après L’Ondée, L’Heure Bleue, Quand vient l’Eté og Metallica.
3. Tuberose
Tuberosen finnes i naturlig form, men til en svært høy pris (rundt 5000 euro per kilo absolut). Tidligere ble den behandlet med enfleurage, men man kan nå si at denne metoden er ute, bortsett fra på spesialbestilling. Den utvinnes nå ved løsemiddelekstraksjon.
Denne tuberosen, opprinnelig fra India, har en narkotisk duft, litt medisinsk i starten, men etter noen sekunder byr den på en fenomenal duft — et sted mellom honningaktig nektar, eksotisk, giftig, kandisert, gourmand og erotisk. Den har virkelig en helt unik parfyme.
Rekonstruksjon av tuberosen
Visse merkevarer har ikke råd til naturlig tuberose. Da kan man alltid ty til en rekonstruksjon, som uansett blomst alltid vil være litt annerledes enn duften av den naturlige blomsten.
Det er en blanding av forskjellige noter: naturlig jasmin eller en jasminkomposisjon, ylang-ylang, indol, kokosnøtt, en oransjeaktig note (som metylantranilat), heliotropin, mimosa, og enda flere elementer i små mengder.
Man skal spesielt ikke glemme Tubéreuse Criminelle fra Serge Lutens i 1999 og Tubéreuse fra Caron. Er den eldste kanskje den fra Santa Novella i 1939? Nei, det fantes også én fra Floris i 1870. Du har også parfymer med en mer blomstret bukett: Fracas fra Piguet i 1948, Chloé i 1975, Poison fra Dior, Jardins de Bagatelle fra Guerlain og Mahora (nå kalt Mayotte hos Guerlain).
4. Andre eksempler: Luktert og fiol
Luktert: en blanding av krydrede honningnoter, salisylater, liljekonvallaktige noter (lilial), aldehyd, syklamen, med mange grønne noter som styrallylacetat eller pipolacetat. Reseda var også en rekonstruksjon, i likhet med rosa bouvardia.
Fiol: vi har syntetiske molekyler som kalles iononer. I dette spesielle tilfellet er det ikke en rekonstruksjon, ettersom selve molekylet allerede lukter sterkt av fiol.
I tillegg har vi, blant naturlige råvarer, essens av fiolblader som ikke lukter fiol, men som har en helt særegen grønn duft.
Syntesen har gitt oss molekyler som har beriket parfymørens palett, noe som har gjort det mulig å gjenskape dufter av blomster som er utilgjengelige i naturlig tilstand.
