Tonkabønnen i parfymeri: magisk frø og kumarin

Nærbilde av rynkete tonkabønner og kumarinkrystaller, som illustrerer de mandelaktige og pudderaktige notene i parfymeri.

Det er et magisk frø med mange fasetter, en vaniljeaktig og gourmand note. Her får du vite alt om dette frøet, samt om dets hovedbestanddel, kumarin – et stoff som ble isolert fra tonkabønnen og gjenskapt syntetisk, og som alltid har vært mye brukt i parfymeri.

Det magiske frøet: botanikk og opprinnelse

Tonkabønnen finnes i Sør-Amerika, særlig i Venezuela, Guyana, Mexico og Brasil. Den stammer fra frukten til et tropisk tre kalt Dipteryx odorata. Treet kalles også coumarouna, coumaru, gaïac de Cayenne eller sarrapia. Det samme navnet brukes for treet, coumarou, som gir frukten der bønnen egentlig er steinen.

Det vokser langs bredden av Amazonas-elvene. Med en høyde på 20 til 30 meter har det en rødfarget stamme, en slags teak, med en diameter på 50 til 70 cm, brede blader som minner om valnøttreets, og ganske duftende blomster så snart fruktene er modne.

Fruktene er formet som store mandler og inneholder hver en enkelt svart, oval, avlang og blank frøkjerne som rynker seg når den tørker. Det er da den begynner å dufte, og parfymen vil forsterkes over tid.

Høsting og bearbeiding (Yrket som sappapiero)

De sommerfuglformede blomstene går fra hvitt til rosa og gir plass til frukter som ved modenhet for det meste faller til bakken. Innhøstingen foregår i mai. De modne fruktene som har falt til bakken samles inn. De tørkes i ett år, og deretter knekkes skallet med en stein eller en hammer for å hente ut frøene.

De innhøstede bønnene tørkes deretter i solen, før de legges ned i beholdere med sterk alkohol på 65° i 24 timer. Etterpå tørkes de i luften, noe som fremkaller et vakkert hvitt rimfrostlag – et resultat av at kumarinkrystallene trer frem.

Et tre gir mellom 15 og 75 kg frukt per år. Den som høster tonkabønner kalles en sappapiero. Den årlige produksjonen varierer mellom 60 og 100 tonn, og avhenger sterkt av klimaet.

Duft og kjemi: kumarin

Duften av tonkabønnen er mangefasettert – vaniljeaktig, tobakksaktig, gourmand, mandelaktig, treaktig, med toner av høy, pepperkake og pistasjnøtt.

Hovedmolekylet i dette råmaterialet heter kumarin. Tonkabønnen inneholder 46 % kumarin, som har en tydelig mandelaktig duft og ligner til forveksling lukten av Cléopâtre-limtuber fra barndommen. Den yngre generasjonen kjenner dessverre ikke denne duften, ettersom skolelimen nå lukter helt annerledes.

Kumarin avgir en varm, gourmand duft med toner av høy, tobakk og pistasjnøtt. Det er en svært vedholdende bunnnote.

Oppdagelse og syntese

I 1856 oppdaget kjemikerne Friedrich Wöhler og Justus Von Liebig kumarin i tonkabønnens frø. I 1868 lyktes den engelske kjemikeren William H. Perkin med å syntetisere den.

Tonkabønnen inneholder 46 % kumarin, men du kan også finne den i mindre mengder i Liatris-planten (25 %), i myrtisaks (8 %) og i kanel (0,45 %). Den regnes som allergifremkallende ifølge IFRA-regelverket og er derfor oppført blant allergenene.

Andelen er begrenset til 1,5 % i det ferdige produktet. Kumarin fremstår som et hvitt pulver. Kumarin er sammensatt av en lakton og en estergruppe.

Historie: fødselen av Fougère-familien

I 1882 brukte parfymøren Paul Parquet kumarin i Fougère Royale fra Houbigant. Denne parfymen ble opprinnelsen til en ny parfymefamilie, Fougère-familien.

Syntesen av kumarin ble utviklet i 1868 og ble brukt, sammen med linalool og etylvanillin, i parfymen Jicky fra Guerlain. Sistnevnte tilhører også Fougère-familien. Tonkabønnen, som er gourmand, passer også godt til orientalske noter, eller florientalske noter.

Mangfoldig bruk: matlaging, tobakk og farmasi

Lokalt bruker innbyggerne den til å behandle visse infeksjoner – det er et produkt med styrkende egenskaper og også et blodfortynnende middel. Opprinnelig ble disse frøene malt til pulver og solgt i poser som ble plassert i klesskap mellom stablet sengetøy.

I parfymeriet bearbeides bønnen gjennom ekstraksjon med flyktige løsemidler for å gi absolu av tonkabønne.

I matlaging og bakst kan bønnen i seg selv også raspes på samme måte som muskatnøtt, og brukes sammen med sjokolade (for eksempel i en ganache med mørk sjokolade), kaffe, kaker og desserter (panna cotta).

Den kan også kombineres med salte noter for å frigjøre sine aromaer og smaker. Vær forsiktig med å bruke den i rimelige mengder, akkurat som muskatnøtt, for tonkabønnen kan være noe farlig i store doser.

Den brukes til å parfymere snustobakk og pipetobakken Amsterdamer, en praksis som nå er forbudt i Frankrike og USA. Jeg liker å legge tonkabønner i bilen min nær varmeapparatet – det er en nytelse.

Parfymer som inneholder tonkabønne

Her er listen over parfymer som inneholder tonkabønne:

  • Guerlinade fra Guerlain (jf. Guerlinade)
  • Jicky fra Guerlain
  • Shalimar fra Guerlain
  • Heure Bleue fra Guerlain
  • Samsara fra Guerlain
  • Mon Guerlain fra Guerlain
  • Vétiver Tonka fra Hermès
  • Tonka fra Le Labo
  • Code fra Armani
  • Lion fra Chanel
  • Le Mâle fra Gaultier
  • Hypnose fra Lancôme
  • Hypnotic Poison fra Dior
  • Fève Délicieuse fra Dior
  • Allure pour Homme fra Chanel
  • Tonka fra Réminiscence
  • Vahina fra Delacourte Paris

En Råvare. En Følelse. En Parfyme.

Delacourte Paris nyfortolker parfymeriets ikoniske råvarer for å gi dem en ny, unik og uventet personlighet.
Oppdag duftene med vårt
Oppdagelsessett.

Følg oss på Instagram

Parfymer Delacourte Paris
Scroll to Top