Trenoter i parfymeri: Sandeltre, Oud, Vetiver og treaktige noter

Sandeltre: Det melkeaktige treet

Sandeltre er det eneste myke, melkeaktige og kremaktige treet. Det er i dag forbudt å eksportere og beskyttet av den indiske regjeringen, og kommer derfor ikke lenger fra India, men fra Sørøst-Asia.

Det finnes flere botaniske arter av sandeltre, som Santalum Spicatum, som man finner i Australia, og som har utseendet til et sedertre; eller Santalum austrocaledonicum, som kommer fra Ny-Caledonia.

Naturlig sandeltre gir en svært «dempet» og lite kraftig note, men med stor utholdenhet. Denne noten er svært vanskelig å arbeide med, for den er ikke effektiv alene i en komposisjon.

Den sublimeres derfor ofte av andre syntetiske sandeltre-noter. Disse syntetiske molekylene «booster» det ekte sandeltreet, men må håndteres med forsiktighet, da de er ganske langt fra duften av naturlig sandeltre.

Sandeltre finnes i Valkyrie fra Delacourte Paris.

Fikentre-akkorden

Fikentre-akkorden, i dag en klassiker i parfymeriet, er sammensatt av forskjellige tresorter, inkludert sandeltre og sedertre, samt kokosnøtt og stemon, en grønn note, samt følgende syntetiske sandeltre-noter: sandalore, sandella og polysantol ebanol.

Sedertre: Blyantspiss-noten

Duften av sedertre minner om blyantspissen, sagbruket og trespon. Dette treet passer utmerket med vetiver og med sitrusfrukter, spesielt grapefrukt.

Dessuten har mange sedertre-molekyler blitt isolert fra dette treet, og kan være svært interessante å bruke i en duft. Det gjelder for eksempel cedrol.

Sedertre finnes i duften Osiris fra Delacourte Paris.

Patchouli: Det treaktige bladet

Patchouli gir stor sensualitet til parfymer. De tørkede bladene fra busken produserer en mørk, jordaktig, kamferaktig og nesten medisinsk treaktig note.

Duften av patchouli ble oppdaget i Vesten takket være kasjmir-sjal importert fra Orienten, innpakket i tørkede patchouli-blader som den gang ble brukt for å beskytte mot insekter.

De siste årene har det dukket opp det man kaller et «patchoulihjerte». Patchouliduften er renset for de litt støvete notene, noe som gir en svært ren, slank og majestetisk note.

Vetiver: Den jordiske roten

Guerlain er blant de første parfymørene som hyllet vetiver, med Vétiver fra Guerlain (1959), som forener den friske treaktige noten fra vetiver med sitrusfrukter, tonkabønne, muskatnøtt og en tobakksduft, for å skape en unik akkord som skiller duften fra andre vetiver-parfymer på markedet.

Roten av dette treet produserer en jordaktig, fuktig og røykfylt note som gir en ekte vibrasjon til parfymen, fra toppnotene til bunnnotene. Vetiver fra India eller Réunion, også kalt «bourbon», er den beste for parfymeriet. Vetiver fra Java er derimot tørrere og mye råere, og derfor langt mindre interessant i en duft.

Visste du at vetiverylacetat, et molekyl isolert fra vetiver, er dyrere enn det naturlige produktet? Denne energiske treaktige duften minner om fersk hasselnøtt med mer eller mindre røykfylte aksenter.

Vetiver er svært til stede i Florentina fra Delacourte Paris.

Furu- eller sypress-noten

Furu- eller sypress-noten er en skogsaktig note som er lite brukt i parfymeri. Det finnes furuessens, med en frisk, stigende, bitter og litt balsamisk duft, samt utmerkede noter som Fir balsam, som utvinnes fra furunålen og gir en litt gourmand note med en bringebær-fasett.

Det finnes syntetiske molekyler utvunnet fra sypress: Borneol og isobornylacetat, som gir en duft av furu oppvarmet i solen.

Oud-tre

Mange parfymer er nå laget med oud-tre, også kalt «agarwood», «oudh», «agartre», «aloètre», «jinko» eller «gaharu». Det dreier seg egentlig om en mørk, svært velduftende harpiks som skilles ut i kjernen av trær kalt «Aquilaria», når disse infiseres av phialophora, en sopp.

Denne råvaren er svært verdifull og kostbar, så få merker bruker den i naturlig form. Det vil som oftest dreie seg om en rekonstituering av duften. For tiden er oud-tre virkelig trenden i parfymeri, og listen over parfymer som inneholder den er svært lang.

Guaiaktre

Det dreier seg om et tre med røykfylte og litt læraktige noter. Hvis det er for høyt dosert i en parfyme, kan duften gi en litt «røkt skinke»-note.

Bjørk (Lærnote)

I motsetning til hva navnet antyder, dreier det seg ikke om en treaktig note, men om en mørk lærnote.

Nå forbudt av lovgivningen, finnes det likevel svært gode reproduksjoner av dette treet, og svært vakre syntetiske molekyler i registeret myk og lys lær, som sudéral, som gjør det mulig å gjenskape lærnoter (jf. Lærfasetten).

Syntetiske treaktige noter

Utover disse naturlige tresortene finnes det også svært vakre syntetiske treaktige noter, som:

Vetiverylacetat

Dette molekylet, dyrere enn naturlig vetiver, gir en energisk og stigende note, ekstremt frisk og ren.

Syntetiske sandeltre-noter

Det finnes mange sandeltre-molekyler, som polysantol, sandalore og sandella, som ikke kan erstatte naturlig sandeltre, men som likevel tilfører mye tilstedeværelse og diffusjon i en duft.

Ambrerte og moderne trenoter

Blant andre syntetiske treaktige noter finner man også:

• Evernyl: en mosenote som ofte finnes i chypre-parfymer (jf. Den chypre olfaktoriske familien).
• Den berømte Cashmeran: en myk treaktig note, nesten orientalsk, med dufter av furulund oppvarmet i solen.
• Ambroxan: en treaktig, muskaktig og animalsk note som minner om grå ambra.
• Cédramber og Vertofix: noter nær sedertre.
• Iso-e super: et fløyelsaktig tre, nesten muskaktig, som fungerer godt i alle olfaktoriske familier. Trésor fra Lancôme inneholder dette i overdose.
• Karanal, Ambrocénide, Z11, Limbanol: ambrerte trenoter som gir en utrolig kraft og sillage til duften. Disse hypersterke molekylene finnes hovedsakelig i maskuline parfymer.

Syntetiske treaktige noter har altså enormt økt mulighetene for kreativ parfymeskaping, og kan også forskjønne edle treaktige noter som vetiver, sandeltre, patchouli eller sedertre i en duft.