Fiol og iris i parfymeri: Pudderaktige noter og iononenes kjemi
Jeg forestiller meg at enfleurage-teknikken ble forsøkt utallige ganger på fiolblomsten, en teknikk som var svært utbredt på 1800-tallet og som gikk ut på å legge blomster i renset animalsk fett til maserasjon. Når dette fettet var mettet med de duftende molekylene fra blomstene, skilte man med alkohol parfymen fra fettet for å oppnå pomadenes absolut.
Denne prosessen ble helt sikkert forlatt for fiolblomsten, sannsynligvis på grunn av et altfor lavt utbytte, eller kanskje et utbytte lik null, som for liljekonvall-blomsten.
Fiolbladet derimot er lettere å ekstrahere ved hjelp av flyktige løsemidler, men duften er radikalt forskjellig fra blomsten: absolut av fiolblader har en grønn, intens, kraftig, vegetabilsk duft med et lett innslag av høy.
Fiolens historie og legender
Zevs, som var forelsket i Io, befalte Jorden å skape den vakreste av alle blomster til hennes ære: fiolen. Fordi han elsket denne blomsten (på gammelgresk: IOV eller Ion, derav navnet ionon).
Napoleon ble noen ganger kalt «Korporal Fiol». Fiolen ble dermed emblemet for det napoleonske keiserpartiet. I England var dens duft blant de mest populære i viktoriansk tid. Dydige fioler forbindes ofte med enkelhet og beskjedenhet.
Kjemi: Oppdagelsen av iononene (1898)
Det skal ha vært Tiemann og Kruger som i 1898 lyktes med syntesen av ionon, resultatet av en kjemisk reaksjon mellom citral isolert fra litsea cubeba eller sitrongress med aceton. Disse iononene har vært et verdifullt bidrag i parfymeriets historie på 1900-tallet.
Syntetisk alfa-ionon ga parfymøren muligheten til å gjenskape duften av fiolblomsten og iris takket være sin myke, blomstrete, pudderaktige karakter, og av fiolkaramell takket være sin fruktige side. Det finnes 2 isomerer i iononfamilien: alfa og beta.
Parfymer som inneholder iononer:
- Violette De Parme 1880
- Violette Ambrée 1890
- Prima Violetta Bourgeois 1890
- Vera Violetta (Roger Gallet) 1892
Metyliononene
Litt senere ble syntesen av metyliononer oppdaget. Metyliononene er lettere å bruke i en komposisjon, de har mer fasetterte noter: mer iriserte, mykere og mer pudderaktige enn iononene. Metyliononene har også 3 isomerer: alfa, beta og gamma.
Det finnes baser som også kalles spesialiteter som gir denne fioleffekten:
- Parmanthème: agurk- + fioleffekt
- Iralia: en svært irisert metylionon
- Bouvardia
- Violettine
Parfymer som inneholder både iononer og metyliononer:
- L’Origan de Coty 1905
- L’Heure Bleue de Guerlain 1912
- La Violette de Toulouse de Berdoues 1936
- Violetta di Parma de Borsari 1970
- Detchema de Revillon 1953
- Masculin de Karl Lagerfeld 1978
- Paris d’YSL 1983
- Eternity de Calvin Klein 1988
- Trésor de Lancôme 1990
- Tocade de Rochas 1994
- Aimez Moi de Caron 1996
- Verte Violette de L’Artisan Parfumeur 2001
- Flower de Kenzo 2000
- Lolita Lempicka 2004
- Insolence de Guerlain 2006
- Florentina de Delacourte Paris 2016
Iris: Gudenes budbringer
«Iris er gudenes budbringer, særlig Heras, til hvem hun brakte gode nyheter. Blå iris har samme betydning: det gode budskap, mens fiolette iris gir budskapet en mer romantisk vending.»
Iris Pallida vs Germanica
Iris Pallida, med italiensk opprinnelse og nærmere bestemt fra Toscana, er den mest ettertraktede innen parfymeri. Irissmøret fra Pallida, som utvinnes fra roten (rhizomet), er svært dyrt, ettersom det tar omtrent 6 år å fremstille den dyrebare duften. Iris Germanica, en annen botanisk variant (Marokko), har en helt annerledes duft enn Pallida, og personlig verdsetter jeg den mindre.
Det er en av de dyreste råvarene i parfymeriet, og en av mine favorittråvarer.
- Irissmør Pallida (regnet som en essens) = ca. 12 000 € per kg.
- Absolut iris Pallida: ca. 120 000/140 000 € per kg, svært lite brukt grunnet den ublu prisen.
Ironene: Irisens sjel
I samme duftfamilie som iononene og metyliononene finner vi ironet, en av irisens naturlige bestanddeler og derfor mye dyrere. Det er et eksepsjonelt produkt; man kan si at det er irisens sjel. Essensen inneholder opptil 15 %. Det finnes imidlertid også syntetiske ironer: alfa, beta og ironal.
Iononer og metyliononer harmonerer vidunderlig med enda mer iriserte noter: naturlige eller syntetiske ironer, eller absolut av iris. Det bør presiseres at irisessens eller -konkret utvinnes fra rhizomet og ikke fra blomsten.
Parfymer med svært iriserte noter:
- Après l’Ondée de Guerlain 1906
- Iris Jacques Fath 1947
- Iris Silver Mist de Lutens 1994
- L’Infusion d’Iris de Prada 2007
- Florentina de Delacourte Paris 2016
Takk til Maurice Roucel, en parfymør jeg beundrer dypt, en av de sjeldne parfymørene med bakgrunn som kjemiker, og som jeg utviklet parfymene L’instant de Guerlain, Insolence de Guerlain og Valkyrie. sammen med.
Han ga meg lysten til å skrive dette innlegget, etter sin svært presise og tekniske forelesning om iononer: et komplekst emne som jeg har forsøkt å formidle på en enklere måte, og håper det var vellykket.
