L’Heure Bleue fra Guerlain: Historien om en svevende og mystisk parfyme
Jeg kommer opprinnelig fra nord – det høye nord! Kjent av alle nå siden suksessen til filmen «Les ch’tis». Etter en periode i kosmetikkbransjen lærte jeg, praktiserte og underviste i kunsten av hudpleie og sminke.
I denne perioden hadde jeg gleden av å møte en vakker brunette med uforglemmelig karisma: Gisèle, min mentor. Hun bar og bærer L’Heure Bleue på en utsøkt måte. Senere fikk jeg muligheten til å velge mellom to selskaper, et amerikansk selskap og Guerlain. For L’Heure Bleues skyld aksepterte jeg tilbudet fra dette vakre huset.
I begynnelsen våget jeg ikke å bruke den, men jeg måtte likevel gi slipp på Oscar de la Renta. Senere lærte jeg at det var en blek kopi av L’Heure Bleue. En dag tok jeg steget, og da – en enorm suksess! Og siden den gang har jeg aldri forlatt L’Heure Bleue.
Jeg bruker ikke ofte parfyme, ettersom jeg hele dagen lukter på duftstrips eller min egen hud eller andres hud. Men når jeg ønsker å forføre, eller rett og slett finne tilbake til meg selv, noen dråper L’Heure Bleue om kvelden før jeg sovner, og neste morgen er jeg trøstet, selvsikker og fornyet.
Historien om L’Heure Bleue (1912)
L’Heure Bleue ble skapt av Jacques Guerlain i 1912. Det er en parfyme med mange fasetter, full av nyanser.
- Toppnoter: Bergamott, aromatiske noter.
- Blomsterhjerte: Nellik, bulgarsk rose, appelsinblomst, jasmin, fiol, heliotrop.
- Bunnnoter: Treaktig (mose, labdanum), og fremfor alt svært vaniljepreget, med bare en musk-note svært subtilt dosert.
Jacques Guerlain – et geni! – oppfant gourmand-stilen. Først med L’Heure Bleue (denne duften lukter deilig av marshmallow) og Shalimar, den første orientalske nektaren bygget rundt vanilje.
Inspirasjonen: En sommerkveld
En sommerkveld gikk Jacques Guerlain en tur, og plutselig stoppet han opp; han var grepet av synet foran seg: naturen badet i et blått lys, en svært dyp, udefinerbar blåfarge; den syntes å konspirere mot en uendelig ømhet, en uendelig mildhet.
Det er en stille time, en time der mennesket er i harmoni med verden og lyset, der alle opphøyde dufter taler om uendelighet. Det er timen der himmelen har mistet sin sol og ennå ikke har funnet sine stjerner. Det er som om alle elementer forener seg for å stanse tiden.
Dette sjeldne og skjøre øyeblikket følte Jacques Guerlain og sa dette: «Jeg er ute av stand til å uttrykke min uro, min bevegelse, bare denne parfymen er verdig til det.» Dette mesterverket er en hyllest til de siste øyeblikkene av ro før krigen. L’Heure Bleue er parfymen for mildhet, for nostalgi. Parfymen som både antyder og pålegger minnet om den som bærer den.
Flakongen «Omvendt hjerte»
Flakong skapt av Raymond Guerlain i samarbeid med Baccarat. En flakong med omvendt og uthulet hjerte (en nyvinning i glassindustrien), et nikk til denne romantiske perioden. Kurvene, plassert øverst på flakongens kropp, viser påvirkningen fra Art Nouveau (kurvlinjer).
Denne flakongen ble gjenbrukt til Mitsouko (1919), som for å åpne og lukke en parentes mellom krigens begynnelse og slutt.
En annen måte å oppleve L’Heure Bleue på
Det var en gang L’Heure Bleue. Jacques Guerlain, en visjonær parfymør, deler med Charles Baudelaire kjærligheten til parfymer, dufter og tiltrekningen mot et foretrukket tidspunkt: skumringen.
Dette spesielle øyeblikket omsettes til olfaktoriske noter, og inngår i den kromatiske paletten av lyder, farger og lukter. Det er L’Heure Bleue, svevende og mystisk, skjør og sensuell, sjelden og verdifull.
En sommerkveld i 1912, under en spasertur gjennom landsbygda, fikk Jacques Guerlain en estetisk åpenbaring gitt av Moder Natur.
Han ble ikke slått ned av inspirasjonens ild, men ble sannelig beruset av den mentale og fantasmagoriske konstruksjonen av det som skulle bli parfymen i stand til å gjengi de følelsene som ble opplevd i denne sanselige kommunionen med naturen, innskrevet i en magisk og hemmelig tidslighet.
Mens dagen forble hengende og natten forsiktig innpodet sitt sensuelle pust, oppfattet han i dette mellomliggende, flyktige og bevegelige øyeblikket all livets skjørhet, harmoni, enhet og truede likevekt. Han hadde følelsen, i et kort øyeblikk, av å nå evigheten. Et øyeblikk av perfeksjon, et øyeblikk av ren poesi, et totalt øyeblikk.
Kunstnerparfymøren oversatte omhyggelig den følelsen han opplevde, i dette dyrebare øyeblikket, til en subtil parfyme av blomstrete type: en bukett av varme og berusende blomster, den bulgarske rosen, iris og jasmin, men også heliotrop og johannesurter for å forevige den sommerlige karakteren.
En stor parfyme var født, «L’Heure Bleue», timen der alt er svevende, mellom fornuft og lidenskap, en parfyme som stanser tiden… Noen uttrykker telluriske følelser med ord, andre med noter; Jacques Guerlain hadde gaven til å gjøre det med akkorder av dufter.
Å tre inn i Guerlains tid er å stige opp trinnene til tempelet for sublimert skjønnhet.
(Tekst av S. Favier)
