Parfymens ordforråd: En liten ordliste for å snakke om dufter

Hvordan beskriver man en parfyme? Frisk, vibrerende, solrik… Ordene mangler ofte. Her er en ordliste over begreper som brukes av eksperter og entusiaster for å karakterisere en duft.
De ulike fasettene av friskhet
Frisk: Brukes ofte av kunder for å snakke om parfymen sin når de liker den. Men objektiv friskhet finnes! Den kan deles inn i flere familier:
- De hesperidiske: sitrus eller sitrusnoter eller zestaktige noter.
- De grønne notene som er friske: duften av knuste blader, nyklipt gress, grønt, rått.
- De blomstrete notene som er friske: liljekonvall, syrin, kaprifol, syringa, roseblader, fresia.
- De krydderaktige som er friske: kardemomme, rosa pepper, ingefær.
- De aromatiske notene som er friske: lavendel, rosmarin, mynte, timian, anisduftende som basilikum.
- Den friske marine eller jodaktige, salte duften.
- Den friske duften av renhet (vaskemiddel eller såpe) gitt av aldehyder.
Det emosjonelle og sensoriske ordforrådet
Vibrerende: Når parfymen har nerve. For eksempel en note som gjennomtrenger parfymen som et tre, for eksempel vetiver.
Smilende: Som har innbydende, sympatiske toppnoter som gir lyst til å fortsette å lukte igjen og igjen.
Juicy: Som har fruktnoter som pære og eple eller annen syrlig frukt, kombinert med sitrus, som til sammen får det til å vanne i munnen.
Signert: Det som alltid burde være kjennetegnet til en parfyme: gjenkjennelig, identifiserbar, som etterlater et avtrykk.
Hook: Svært fengende toppnote, også kalt «hatt», og dermed svært flyktig.
Spiss: Når toppnoten er veldig, ja kanskje for stikkende, til og med aggressiv.
Cocooning: Behagelige og omsluttende noter som hvit musk og vanilje, en «pashmina»-, «kasjmir»-aktig duft, regressiv, «kosete».
Avhengighetsskapende: Ofte gjennom røde bær eller gjennom vanilje, karamell, sjokolade, tonkabønne, altså gourmand, men man burde kunne si det samme om en ikke-gourmand parfyme også. Rett og slett en parfyme man ikke kan klare seg uten, et mildt rusmiddel!
Solrik: Skyldes eksotiske noter som frangipani, ylang-ylang, jasmin, magnolia, kokosnøtt, salisylerte noter som dufter av varm sand, eller hud oppvarmet av solen. Lukter av strand og ferie som solkrem, eller immortelle.
Pudderaktig: Som dufter iris, fiol, heliotrop, mimosa. Tørre dufter som kiler i nesen og som ikke er søte. Som kan virke «retro» og som kan minne om talkum og rispudder.
Melkeaktig: Svært behagelige noter som gir parfymen en kremaktig karakter, som sandeltre, melkeaktige noter (duften av varm melk, kokosmelk) og også som visse gule frukter, vegetabilske noter som ris.
Rufsete: Å si til en parfymør at vedkommende kunne gitt kreasjonen sin mer originalitet, «rufse den til», gi den mer av en «overraskende side».
Luminøs: En effekt av glans, munterhet, optimisme, gitt av sitrus, vannholdige frukter som sprudler og har nerve (på engelsk sparkling).
Sexy: Et svært subjektivt begrep, som kan tilskrives orientalske eller ambra-noter, vaniljenoter, mer mystiske noter som røkelse, opoponax, benzoin. Eller til de besettende, ekstroverte og narkotiske hvite blomsternotene som jasmin, tuberose, lilje, absolut av appelsinblomst, som for det meste inneholder en naturlig komponent kalt indol (animalsk note) i sin sammensetning.
Rund: Det motsatte av tørr, hard og vertikal.
Smørsyrlig: Ikke glamorøst, som lukter harsk smør.
Tekniske begreper fra kritikken
Man kan også høre uttrykk som:
- Den har en vakker orkestrering!
- Den er svært fasettert: det motsatte av en enkel og kjedelig note.
- Den er lineær: det motsatte av utviklende og foranderlig, det vil si: identisk på alle underlag (duftstriper, tekstil, hud).
- Den er teksturert: fyldig, som har «kropp», saftig, svært taktil, svært mettet med «naturlige ingredienser», rik, den har vakre kurver.