Aromatiske urter i parfymeri: Lavendel, Mynte, Basilikum og friske noter

Aromatiske urter med lavendelnoter

Visse aromatiske urter har lavendelnoter. Det gjelder spesielt følgende råvarer: lavendel, lavandin, rosmarin, timian, salvie og malurt.

Lavendel

Opprinnelse: Sør-Frankrike er den viktigste produsenten av lavendel. Ordet «lavendel» kommer fra latin «lavare» som betyr «å vaske». Det finnes mange forskjellige varianter av lavendel, som lavandula stoechas, lavandula officinalis, lavandula spica. Lavendel er et symbol på renhet og ro.

Behandling og fremstilling: Det er mulig å oppnå lavendelolje ved vanndampdestillasjon, eller lavendelabsolue ved ekstraksjon med flyktige løsemidler.

Olfaktorisk beskrivelse: Lavendel har en urteaktig, kamferaktig, medisinsk og frisk duft. Den avgir også en bergamottnote, lett blomstrete, med treaktige toner. Det er en kraftig note som minner om hager, sommer og Sør-Frankrike.

Noen kan også oppleve en vintageside, fordi den har en tendens til å minne om barberskum, klassiske eau de cologne, eller bestemors skap der man la små lavendelposer for å parfymere tøyet.

Det bør bemerkes at det er prosentandelen av linalyl som gir den olfaktoriske kvaliteten.

Bruk: Tradisjonelt knyttet til fougère-familien, er lavendel også typisk for eau de cologne eller maskuline parfymer, men man finner den også i sammensetningen av chypre- eller orientalske parfymer, og nå i visse feminine dufter.

Hovedkomponenter: linalol, linalylacetat, geraniol, kumarin, kamfer og tymol.

Parfymer med lavendel:

• Jicky, Shalimar og Mon Guerlain fra Guerlain
• Mouchoir de Monsieur fra Guerlain
• Pour Un Homme fra Caron
• Azzaro Pour Homme
• Kouros fra YSL
• Eternity for Men fra CK
• Brin de Réglisse fra Hermès
• Bleu og Boy fra Chanel

Lavandin

Opprinnelse: Opprinnelig fra Middelhavsområdet, er lavandin en lavendelvariant, resultatet av en krysning mellom Lavandula Vera og Lavandula spica.

Hovedsakelig innhøstet i Sør-Frankrike, finnes det 3 varianter av lavandin: lavandin Grosso, lavandin Abrial og lavandin Super. Det er lavandin Grosso som dyrkes mest.

Behandling: I likhet med lavendel oppnås lavandinessens ved vanndampdestillasjon.

Olfaktorisk beskrivelse: Mer kamferaktig enn lavendel, er lavandin frisk, litt treaktig, krydret, og har en mindre eksklusiv side enn ekte lavendel. Duften er urteaktig og noe såpelignende.

Bruk: Lavandin brukes hovedsakelig i vaskemidler og såper, og generelt i industriell parfymeri.

Rosmarin

Opprinnelse: Rosmarin har fått sitt navn fra latin «rosemarinus», som betyr «havets dugg», fordi denne planten var gjennomsyret av havets utdunstninger. Rosmarin stammer fra Middelhavsområdet.

Behandling: Rosmarinessens oppnås ved vanndampdestillasjon av bladene og blomstene.

Olfaktorisk beskrivelse: Rosmarin er aromatisk, frisk, urteaktig, kamferaktig og treaktig i sin utvikling. Duften er kraftig, lavendelaktig og bitter. Denne noten minner litt om røkelse (jf. Balsamer og harpikser) med en lett animalsk aksent.

Bruk: Rosmarin brukes hovedsakelig i aromatiske parfymer, eau de cologne eller maskuline parfymer. Man finner det også i hesperidiske dufter og i friske noter generelt (jf. Ny friskhetsfasett).

Denne aromatiske urten kan også friske opp mer orientalske parfymer, i toppnotene.

Parfymer med rosmarin:

• Jicky, Eau de Guerlain, Eau du Coq, Tonka Impériale fra Guerlain

Timian

Opprinnelse: Opprinnelig fra Europa, vokser timian i dag i Frankrike, Spania, Algerie og Jugoslavia. Tidligere ble timian brukt av egypterne i begravelsesseremonier. Grekerne la det i røkelse («thymos» betydde «jeg parfymerer» på gresk).

Det finnes mange varianter av timian: sitrontimian, villtimian, tysk timian. I Sør-Frankrike kaller man timian «la farigoule», fra oksitansk «farigola».

Behandling: Innhøstingen av timian skjer fra våren til slutten av sommeren. Grenene tørkes og destilleres deretter med vanndamp for å oppnå timianessens.

Olfaktorisk beskrivelse: Timian har en kamferaktig, urteaktig, krydret, til og med medisinsk duft. Notene er også svært friske og intense.

Bruk: Timian brukes ofte i eau de cologne og aromatiske parfymer. Man finner det også i visse krydrede orientalske dufter.

Parfymer med timian: L’Eau Noire fra Dior, Eau de parfum fra Gucci, For Him fra Narciso Rodriguez, Pour Homme fra Van Cleef & Arpels, L’Heure Bleue fra Guerlain.

Salvie

Opprinnelse: Salvie er en aromatisk plante fra Lamiacées-familien. Den har fått sitt navn fra latin «salvare», som betyr «å redde». Det finnes to store varianter av salvie som interesserer oss her: muskatellsalvie og legesalvie. Det er muskatellsalvien som brukes mest i parfymeri.

Behandling og fremstilling: To prosesser gjør det mulig å oppnå salvie i parfymeri, den mest vanlige er vanndampdestillasjon (salvieessens). Det er imidlertid også mulig å oppnå absolue ved ekstraksjon med flyktige løsemidler.

Olfaktorisk beskrivelse: Muskatellsalvie har en aromatisk, animalsk, treaktig og jordaktig duft, men også blomstrete, lavendelaktig, grønn, mentolaktig og kamferaktig.

Bruk: Salvie tilfører en aromatisk og tonisk note til parfymer, ofte maskuline. Den har en ekstrem utholdenhet og er en del av bunnnotene. Man bruker spesielt salvie for å oppnå Ambrox, som gjør det mulig å erstatte grå ambra i parfymer.

Parfymer med salvie: L’Heure Bleue fra Guerlain (toppnoter), Polo fra Ralph Lauren, Pour Homme fra Van Cleef & Arpels, Dior Homme fra Dior.

Malurt

Malurt er en atypisk, flerårig urteaktig plante. Dens latinske navn er Artemisia, og den stammer fra Nord-Afrika og Middelhavsområdet. Det finnes 300 forskjellige arter. Malurt har en urteaktig, frisk, kamferaktig, bitter duft, og en litt giftig note.

Den er hovedsakelig til stede i maskulin parfymeri. Malurt finnes blant annet i Déclaration fra Cartier og i l’Eau d’Armoise fra Serge Lutens.

Aromatiske urter med anisnoter

Blant aromatiske urter brukt i parfymeri har noen anisnoter. Det gjelder spesielt basilikum, estragon og stjerneanis.

Basilikum

Opprinnelse: Opprinnelig fra India og Libanon, ble basilikum introdusert i Europa på 1500-tallet. «Basil» betyr opprinnelig «kongelig». Det finnes minst 6 forskjellige varianter av basilikum, som alle har en distinkt duft.

Behandling: Den essensielle oljen av basilikum kommer fra de friske bladene av planten. De må tørkes før vanndampdestillasjon.

Olfaktorisk beskrivelse: Basilikum har en urteaktig, aromatisk, frisk, men også mataktig, grønn, krydret, svært anispreget og mentolaktig duft (noen ganger i retning lavendel). Varianten med store blader avgir en jasminduft, lakris og sitron. Lilla basilikum har pepperaktige aksenter.

Bruk: Den essensielle oljen av basilikum brukes hovedsakelig i friske eller fougère-komposisjoner. Den kombineres ofte med sitrusnoter eller krydrede noter.

Parfymer med basilikum: Aqua Allegoria Mandarine Basilic fra Guerlain, L’Eau d’Hadrien fra Annick Goutal, Eau Sauvage fra Dior, Pour Homme fra Azzaro, Euphoria for Men fra CK.

Estragon

Opprinnelse: Opprinnelig fra Russland, Orienten og Himalaya, ble estragon introdusert i Spania av maurerne. På gammelfransk ble estragon først kalt «tarcon» og deretter «targon». Ordet kommer fra engelsk «tarragon» som betyr «dragets urt» (dragon herb).

Behandling: Den essensielle oljen av estragon oppnås ved å destillere bladene med vanndamp.

Olfaktorisk beskrivelse: Estragon har en grønn, aromatisk, urteaktig, krydret og anispreget duft.

Bruk: Estragonessens brukes i friske dufter, i toppnotene, ofte i kombinasjon med sitrus. En av de vanligste bruksområdene er den aromatiske familien eller for å forsterke effekten av hedion.

Parfymer med estragon: Eau de Guerlain, L’Heure Bleue, Après l’Ondée fra Guerlain; Infusion de Vétiver fra Prada; Cerruti 1881; Eau Sauvage fra Dior.

Stjerneanis (Badiane)

Opprinnelse: Stjerneanis, eller badiane, kommer hovedsakelig fra Kina eller Vietnam. Denne varianten er lett gjenkjennelig på sin brune stjerneform med 8 armer. Det er dessuten den eneste tørre aromatiske noten.

Behandling: Den essensielle oljen av anis oppnås ved vanndampdestillasjon av frøene.

Olfaktorisk beskrivelse: Stjerneanis og badiane har en lignende duft, nemlig anispreget, krydret, sterk, aromatisk, frisk og likøraktig. Imidlertid er badianen noe mer krydret, urteaktig og likøraktig, mens den tradisjonelle anisnoten er grønnere, syrligere og mer aromatisk.

Bruk: Oftest brukes den essensielle oljen av anis i toppnotene, for sin friskhet og grønne aksenter. Denne aromatiske urten finnes ofte i aromatiske eller chypre-parfymer, samt i maskuline dufter.

Parfymer med anis: L’Instant pour Homme fra Guerlain, Lolita Lempicka, Hypnose pour Homme fra Lancôme, Mandragore fra Annick Goutal, Le Mâle fra Jean-Paul Gaultier.

Aromatiske urter med myntenoter

Utover aromatiske urter med lavendel- og anisnoter skiller man også mellom aromatiske urter med myntenoter, blant annet peppermynte og grønn mynte.

Peppermynte

Opprinnelse: Peppermynte stammer fra en krysning mellom mentha aquatica og mentha spicata. Ifølge legenden ble den greske underverdensguden Hades forelsket i nymfen Mintha. Hans kone forvandlet nymfen i sjalusi til en plante.

Olfaktorisk beskrivelse: Peppermynte er en kald, aromatisk, frisk, lett kamferaktig note. Duften er også kraftig, grønn og mentolaktig med balsamiske nyanser.

Bruk: Den brukes i friske parfymer (jf. Toppnoter), og forbindes ofte med maskuline parfymer.

Parfymer: Homme fra Guerlain, Géranium pour Monsieur fra Frédéric Malle, Green Tea fra Elizabeth Arden.

Grønn mynte

Opprinnelse: Grønn mynte spicata er en annen myntevariant brukt i parfymeri. Den dyrkes hovedsakelig i USA og Italia.

Behandling: Bladene av grønn mynte destilleres med vanndamp for å oppnå essensen.

Olfaktorisk beskrivelse: Grønn mynte avgir en mentolaktig, urteaktig, lett krydret, frisk og grønn duft. Den har også en klorofyllaktig, syrlig lukt, med en note som minner litt om nyklippet gress, og er lett fruktig (melon).

Parfymer: L’Aqua Allegoria Herba Fresca fra Guerlain.

Absint

Opprinnelse: Denne kraftige urten har et stort jordstengel og grågrønne blader. Den har fått sitt botaniske navn fra en legende der gudinnen Artemisia skal ha dyrket denne planten.

Behandling: Absintessens oppnås ved vanndampdestillasjon (en teknikk oppdaget i antikken og som fortsatt praktiseres i Grasse).

Olfaktorisk beskrivelse: Absint er en aromatisk urt som kan være frisk, mentolaktig, bitter, anispreget og lett treaktig.

Bruk: Absint er hovedsakelig kjent som en populær drikk fra 1800-tallet, som Verlaine og Rimbaud elsket. Lenge forbudt på grunn av thujonene, er den i dag igjen tillatt. I parfymeri brukes absint hovedsakelig i parfymer av fougère- eller aromatisk familie.

Parfymer med absint: A taste of Heaven fra By Kilian, Fou d’absinthe fra L’Artisan Parfumeur, Douce-Amère fra Serge Lutens.