Eau de Cologne: Fra mirakelkur til keiserens parfyme

De medisinske opprinnelsene: Ungarvann

Eau de la Reine de Hongrie fra 1370 er en av de første alkoholbaserte tilberedningene som fremhevet sine medisinske egenskaper. På denne tiden ble slike eliksirer drukket for å kurere miasmer. Hygieneforholdene var langt fra gode, og følgelig var denne typen produkter en slags mirakuløst vann – et parfymert vann med en behagelig duft.

Dette destillatet var basert på rosmarin, salvie og merian, kombinert med sedertre og sitronmelisse.

Dette ungarvannet var en verdifull medisin som man drakk og også påførte kroppen som friksjon for indre og ytre renselse.

Renessansen og hoffet i Versailles

Parfymekunsten blomstret under renessansen, ikke minst takket være Catherine de Medicis (1519–1589) personlige parfymør, René le Florentin. Ludvig XIV (1643–1715), historiens mest parfymerte konge, foretrakk å gni kroppen med parfymerte håndklær fremfor å ta et bad.

Han ønsket å fremme det franske parfymeriet, og det var under hans regjeringstid at hanskemakerne fikk tillatelse til å kalle seg parfymører. Under Ludvig XVs regjeringstid (1710–1774) ble hoffet i Versailles kalt «det parfymerte hoffet», og Eau de Cologne gjorde sitt inntog.

Eau de Colognes fødsel

Dette er en historie som begynte for tre hundre år siden i Santa Maria Maggiore i Lombardia, nord for Milano. En ung italiener ved navn Paolo Feminis oppfant i 1695 oppskriften på Aqua Mirabilis, kanskje inspirert av den hesperidiske akkorden fra nonnene i klosteret Santa Maria Novella og deres Acqua di Regina. Han skal ha gitt oppskriften videre til sin nevø Jean Antoine Farina, som hadde etablert seg i Köln i 1709.

Men en annen versjon, gjengitt av Roger & Gallet, forteller at Giovanni Paolo Feminis skal ha oppfunnet Aqua di Regina helt på egen hånd. Eller at han ble inspirert av en oppskrift betrodd ham av en britisk offiser som hadde kommet tilbake fra India, og at han overga oppskriften til sin svigersønn Jean Antoine Farina i 1734. Kort sagt er historien om denne Eau de Cologne sammensatt og uklar, og legenden lever fortsatt.

I dag produseres den originale Eau de Cologne fremdeles av åttende generasjon av Farinas etterkommere i Köln. Det sies at han oppbevarte sin Eau de Cologne i tønner av sedertre.

Verdensomspennende suksess og etterligninger

Hundre år etter skapelsen av Eau de Cologne sto denne komposisjonen overfor konkurranse fra utallige etterligninger, som familien klarte å få forbudt etter langvarige rettssaker. Rettssakene varte likevel i nesten 80 år, noe som førte til at betegnelsen Eau de Cologne ble allmenn.

Suksessen var utrolig, og andre firmaer kastet seg inn i produksjonen. En annen berømt Eau de Cologne fra 1792 selges fortsatt i dag: N°4711 fra Muelhens, oppkalt etter gateadressen i Köln der den ble produsert på 1700-tallet.

Eau de Cologne som medisin

Eau de Cologne var opprinnelig en medisin, en slags mirakelkur. Opprinnelig var de velgjørende egenskapene til Eau de Cologne så anerkjente at det fulgte med en liten bruksanvisning i hver solgte flakong, som beskrev bruksområdene og virkningene av dette mirakuløse vannet.

• Unge mennesker kunne svelge 20 til 30 parfymerte dråper av denne Eau de Cologne, blandet med vann eller vinsprit.
• Eldre personer kunne svelge 50 til 60 dråper for å bremse en for rask hjerterytme.
• Det ble også hevdet at Eau de Cologne kurerte hodepine når man inhalerte denne duften i noen minutter.

Napoleon Bonapartes lidenskap

Napoleon Bonaparte (1769–1821), som var fanatisk opptatt av denne Eau de Cologne, stakk en lang og slank flakong i støvlene sine før han dro ut på felttog. Det fortelles at han i gjennomsnitt forbrukte 43 liter Eau de Cologne per måned. Han var svært følsom for lukter og satte pris på duftene for å parfymere sine gemakker og sin hest.

Keiseren brukte den uten måtehold, og det hevdes at han drakk noen dråper før hvert slag for å gi seg selv energi. Senere ble han nødt til å utstede en forordning som krevde at formlene for alle medisiner som ble inntatt, måtte offentliggjøres. Siden denne forordningen truet formelens hemmelighet, ble Eau de Cologne foreskrevet til utvortes bruk og ble det produktet vi kjenner i dag.

Guerlains Eau de Cologne Impériale

Pierre-François-Pascal Guerlain ble født i 1798 i Abbeville og begynte som handelsmedarbeider hos Maison Briard, som fremstilte og solgte parfymer. Han ble raskt ansatt hos Maison Dissey et Piver, der han tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om parfymeskaping. Han etablerte seg i Paris i 1828, i Rue de Rivoli 42.

Mens de fleste produktene i begynnelsen ble importert fra England, kastet han seg raskt inn i å skape Eaux de Cologne og termale preparater.

Keiserinne Eugénies kur

Keiserinne Eugénie led av forferdelig migrene og ba Pierre-François-Pascal Guerlain om å lage en skreddersydd Eau de Cologne med mye friskhet, men svært beroligende. Dette mestret han med bravur ved å bruke en overdose av petit grain, som er den eteriske oljen fra appelsintrebladet, neroli og appelsinblomst med beroligende egenskaper.

Hun brukte denne Eau de Cologne Impériale i flere år til personlig bruk.

Pierre-François-Pascal Guerlain ba om tillatelse til å markedsføre den, noe hun aksepterte. I anledning denne store olfaktoriske suksessen mottok han fra Napoleon III tittelen Offisiell Leverandør til Det Keiserlige Hoff. Den selges i flakongen med bier, en praktfull flakong som fortsatt selges i dag i deres butikker og utsalgssteder over hele verden.

69 bier er et symbol på Keiserriket – 69 var tallet som tilsvarte antall provinser på den tiden.

For Pierre-François-Pascal Guerlain var dette begynnelsen på et ry som ga opphav til en linje av 5 generasjoner parfymører. Opprinnelig forsøkte Pierre-François-Pascal Guerlain å selge sine parfymer i datidens stormagasiner, men da han ble dårlig mottatt, bestemte han seg for å opprette sine egne parfymerier. Han skapte også mange skreddersydde kreasjoner og laget utelukkende Eaux de Cologne – eau de toilette eksisterte ennå ikke.

Fra klassisk Cologne til moderne friske vann

Den tradisjonelle strukturen i Eau de Cologne består av toniske toppnoter: bergamott, sitron, appelsin, neroli, petit grain, mandarin, grapefrukt, noen ganger aromatiske urter som verbena og appelsinblomst.

Eau de Cologne, med en konsentrasjon på 4 til 6 %, tilsettes nå syntetiske noter for bedre holdbarhet. Ekte Eaux de Cologne som Eau de Cologne Impériale består av 99 % naturlige råvarer, og det er nettopp derfor dette produktet har svært lav holdbarhet. I samme kategori finner vi Eau du Coq og Eau de Fleurs de Cédrat fra Guerlain.

De friske vannenes fremvekst

Fra andre halvdel av 1900-tallet inspirerte Eaux de Cologne til skapelsen av Eaux Fraîches. Disse har lette bunnnoter med chypre-karakter (eikemose, patchouli) og treaktige noter (vetiver, sedertre) samt blomsternoter.

Et tillegg av den berømte hedionen fra Firmenich bidro til å forlenge de friske notene. Disse Eaux Fraîches ble dermed, gjennom sin mer fasetterte oppbygning, mer holdbare og med bedre sillage.

Den moderne Cologne

Deretter kom ultramoderne, transparente og forfriskende Eaux de Cologne med muskaktig duftslør. CK One fra Calvin Klein har et preg av Eau de Cologne tilsatt sin toniske akkord med en svært spesifikk tenote, lånt fra eau de toilette-versjonen av duften Thé fra Bulgari. Denne moderne Eau de Cologne er for menn og kvinner, som alle eaux de cologne.

Vi finner også, i samme stil, den praktfulle Eau de Cologne fra Thierry Mugler, Diors Eaux de Cologne, La Cologne fra Chanel og Cologne d’Allure Homme Sport. L’Eau fra L’Artisan Parfumeur, Eau d’Orange Verte fra Hermès og andre svært friske dufter som Guerlains Aqua Allegoria-linje er snarere Eaux Fraîches eller Eaux de Toilette med holdbarheten til en Eau de Parfum.

Hos Guerlain var Cologne du 68 (på etiketten er 68 ingredienser oppført) en hyllest til den prestisjefylte adressen på Champs-Élysées, skapt i samarbeid med Sophie Labbé fra IFF.