Lavendel i parfymeri: Det blå gullet fra Provence og aromatiske noter

Lavendel er så kjent og velkjent at man ofte glemmer den. Som usynlig er den til stede i våre ferieminner og barndomsminner, ofte knyttet til minner fra Sør-Frankrike, noen ganger knyttet til positive øyeblikk som nesten er blitt klisjeer, som duften av rene laken i bestemors skap, eller assosiasjoner til Marseille-såpe og dens rene duft.
Lavendelens egenskaper og historie
Dens medisinske egenskaper har vært kjent siden antikken. Lavendel var en viktig råvare som ble brukt til balsamering, og den har i svært lang tid blitt brukt til å parfymere sengetøy. Navnet kommer fra det latinske lavare (å vaske). Vaskekoner brukte den i store mengder. Den ble tilskrevet egenskapen å utrydde sykdommer gjennom sin duft, og den ble brukt under pesten.
Legenden om de fire tyvenes eddik
Denne historien stammer fra 1600-tallet i Toulouse, som var herjet av pest, der fire tyver uhindret plyndret smittede hus, uten å vike verken for døende eller lik, og alltid kom uskadd ut av sine makabre raid. Etter å ha blitt arrestert og dømt til døden, ble de tilbudt en avtale: livet i bytte mot hemmeligheten bak den mystiske immuniserende væsken de smurte kroppen med.
De fire røverne tilsto derfor og avslørte den magiske oppskriften: timian, lavendel, rosmarin og salvie, marinert i eddik, med instruksjon om å gni hele kroppen for å komme uskadd gjennom alle epidemiene djevelen sender.
På 1800-tallet var det en viss Maille, eddikdestillatør, som patenterte denne formelen for å lansere den på legemiddelmarkedet, med en særlig målrettet tilnærming: et produkt anbefalt for nonner, prester og leger. Drikk det fastende, en skje i et glass vann, gni tindingene godt, og deretter kan du trygt besøke dine syke.
Tradisjonell og medisinsk bruk
Fremdeles brukt for sin virkning mot migrene, forkjølelse fordi den naturlig inneholder kamfer, insektstikk og slangebitt. I Alpene, når hundene deres blir bitt av hoggorm, plukker jegerne lavendel, knuser den og gnir den på de bitne dyrene, og giften nøytraliseres umiddelbart.
Ved innvortes bruk: antiseptisk, helende, antirevmatisk, migrenedempende, ormekur, bakteriedrepende, bronkittdempende, vanndrivende, hjertetonisk, mot søvnløshet, effektiv mot lus. Som infusjon fremmer den fordøyelsen og søvn. Dens duft tiltrekker bier som fyller seg med denne nektaren for å gi oss lavendelhonning.
Botanikk: Lavendel eller lavandin?
Det finnes en vesentlig forskjell mellom fin lavendel og lavandin, dens hybrid.
Fin lavendel
Opprinnelig slo lavendelen seg ned på ville marker der ingen dyrking var mulig. Allerede kjent blant egypterne for sine terapeutiske egenskaper, vokser den spontant på de tørre jordene i Haute-Provence.
På midten av 1700-tallet, takket være utviklingen av parfymeriene i Grasse, ble etterspørselen etter aromaer stadig viktigere. Innhøstingen, som den gang var et tilleggsarbeid for bøndene (250 til 300 kg lavendel høstet per dag per arbeider), ble så intensiv at man bestemte seg for å dyrke den.
Man finner den på Valensole-platåene i Alpes-de-Haute-Provence, sørvest for Digne i Drôme, og også i hjertet av Roanne-dalen, altså fra 600 meters høyde. Innhøstingen starter fra midten av juli og kan vare til midten av august.
Viktigste bestanddeler: Linalylestere og geranylestere, geraniol, linalool, limonen, kamfer, kumarin, pinen, smørsyre- og valeriansyreestere. Det er verdt å merke seg at det er prosentandelen linalyl som bestemmer den olfaktoriske kvaliteten.
Lavandin (hybrid)
Lavandin er en svært annerledes lavendelart fordi den er et resultat av en krysning mellom lavendel og aspic, og er altså en hybrid (krysning mellom Lavandula Vera og Lavandula Spica).
Denne hybridplanten, lavandin, ble skapt rundt 1900-tallet. Det er en sort som tilpasser seg lav høyde på 200 meter. Stilken er høyere, omtrent 50 til 80 cm, og kjennetegnes av to sidegrener plassert nederst. Blomstene er generelt større enn lavendelens.
Det finnes flere sorter: lavandin super, grosso, abrialis og sumian. Innhøstingsmetoden er grønn kutting, stilkene samles inn med store traktorer, og stilker og blader destilleres samme dag.
Olfaksjon: Den er mer kamferaktig enn lavendel, litt treaktig, mindre elegant og raffinert enn lavendel, og det er derfor man bruker lavandin i såper og tøymyknere. Det finnes også i de samme aromatiske notefamiliene, men mindre edle varianter: aspic, isop og rosmarin.
Produksjon og nåtidens utfordringer
Man finner lavendel i Russland, Bulgaria og Australia, men i størst mengde i Italia, Spania og selvfølgelig Frankrike. Frankrike er en av de viktigste leverandørene av lavendel.
Trusler: Lavendelen er truet og noen ganger ødelagt av fytoplasma, en svært smittsom sykdom som i Sør-Frankrike kalles «forfall». I løpet av tre år svekkes lavendelen og blir til høy. Noen produsenter er rammet og kan miste opptil halvparten av avlingen. Tidligere ble den behandlet med svært effektive plantevernmidler, men dette er nå forbudt for ikke å skade biene.
Nye metoder finnes nå, med hjelp fra Grieppam og Givaudan-selskapet har de engasjert seg i å skape spesifikke sorter under drivhus, insektresistente og mer motstandsdyktige. De første forsøkene har vært svært lovende, så la oss forbli optimistiske.
Essensen eller den eteriske oljen fremstilles ved destillasjon. Man kan også oppnå lavendel-absolut ved ekstraksjon med flyktige løsemidler. Lavendelen høstes og tørkes i to til tre dager før den destilleres. Dette har fordelen av å forsterke det kumarinaktige (som finnes i dens sammensetning) og det mykt ambrede aspektet ved lavendelen.
Lavendel i verden
Den er verdsatt over hele verden, selvfølgelig i England, men den er helt ukjent i Japan. For japanske kvinner er denne duften en svært eksotisk kuriositet, men de liker å bruke den i romspray eller aromadiffusorer.
Jeg har lært at den er svært verdsatt i Brasil. Importert av portugiserne, finnes lavendel i 40 % av brasilianske produkter, og som i Europa finner man den i vaskemidler, rengjøringssåper osv.
Det finnes en svært viktig religiøs fest kalt Lavagem do Bonfim i Bahia der duften fyller hele byen. Festen finner sted i januar, baianaene er kledd i hvitt og parfymert med lavendel for å gå til kirken.
Lavendel i parfymeri: Fougère og modernitet
Hittil har den vært brukt rikelig i klassiske eau de cologne, samt i fougère-, chypre- og orientalske akkorder. Lavendel kan igjen bli en inspirasjonskilde hvis man våger andre sammensetninger, som for eksempel ideen om å forene alle fiolette blomster som iris, fiol, heliotrop og lavendel, og hvorfor ikke kombinere dem med noter av sjokolade, lakris eller mandel, eller med solrike noter.
Man kunne også spille den i en virkelig feminin versjon, mens den hittil hovedsakelig har vært brukt i maskuline eller unisex-dufter.
Parfymer som inneholder lavendel
- Jicky fra Guerlain
- Mouchoir de Monsieur fra Guerlain
- English Lavender fra Yardley
- English Fern fra Penhaligon’s
- Sagua Lavenda Puigseiva fra Alfazema
- Pour un Homme fra Caron
- Azzaro pour Homme
- Heritage fra Guerlain
- Lavender Palm fra Tom Ford
- Encens fra Serge Lutens
- Lavande fra Serge Lutens
- Le Mâle fra Gaultier
- Luna Rossa fra Prada
- Jersey fra Chanel
- Florentina fra Delacourte Paris