Vår vurdering av Diptyque-parfymer: Sylvaine Delacourtes blikk

1. Innledning: Mitt møte med 34 boulevard Saint-Germain

Min aller første anmeldelse går til et merke som preget begynnelsen på min karriere i parfymeverdenen. Da jeg for mange år siden gikk innom Diptyque i 34 boulevard Saint-Germain, etter råd fra en venninne, møtte jeg to svært kjente franske skuespillere som jeg beundret sterkt. Jeg tenkte at hun hadde rett: denne adressen har virkelig «klasse».

2. Maisonets historie og olfaktoriske DNA

Dette merket tilhører tre kunstnere som ikke var parfymører, men lidenskapelig opptatt av kunst og skjønnhet: den ene var maler, den andre kom fra teaterverdenen og den tredje var interiørdekoratør. I begynnelsen solgte de sine egne tekstiler, gjenstander de hadde funnet på loppemarkeder eller tatt med hjem fra reisene sine. I neste omgang bestemte de seg for å lansere stearinlys, og det ble en umiddelbar suksess. Hvorfor navnet Diptyque? Rett og slett fordi de to utstillingsvinduene deres var identiske – merkenavnet ga seg selv!

Den berømte og særpregede ovale etiketten ble inspirert av et tekstil de hadde formgitt med dansende bokstaver som skulle tydes ved å lukke det høyre øyet. Denne logoen, gjenkjennelig blant tusen, med en forside som leses gjennom glassflasken, inneholder alltid et skjult budskap som forteller historien om parfymen.

Det var i 1968 at Diptyque tok et nytt skritt og lanserte sin første eau de toilette, inspirert av en pot-pourri fra 1500-tallet og skapt av Norbert Bijaoui: navnet var L’Eau. Denne diskré adressen ble litt etter litt et must. Det er et av de første nisjemerkene som helt frem til i dag har bevart sin opprinnelige ånd: grafisk kunst, poesi, reiseminner og hyllest til råvarene.

3. Sylvaine Delacourtes kritiske vurdering

Jeg benyttet mitt siste besøk til å oppleve parfymene som særlig har gjort inntrykk på meg hos dem. Mange er svært godt utført og av vakker kvalitet. De er fasetterte, av høy kvalitet, med nærvær, uten å falle for dagens trend, nemlig «bomber som virkelig er too much».

Diptyque benytter alltid anerkjente parfymører, noe som svært ofte gir vakre og velkonstruerte parfymer. Man merker at det finnes en kunstnerisk retning som respekterer merkets DNA. Det er verdt å nevne at det nå finnes gjenfyllbare stearinlys; for min del er de litt for kostbare, men veldig lekre i designet, og duftene deres er skapt av Olivia Giacobetti.

Likevel beholder jeg mitt kritiske blikk. Her er to kreasjoner som overbeviste meg mindre:

• Min skuffelse over Lazulio: Det finnes en siste parfyme som skuffet meg på huden, selv om den på duftstrimmel hadde tiltrukket meg. Det er Lazulio fra den nye kolleksjonen Les Essences, en grønn parfyme med noter av rabarbra og røkelse. Den er skapt av Quentin Bisch, en parfymør kjent for å skape slagkraftige parfymer med et nukleært sillage. Dessverre er Lazulio langt fra det: den er for meg altfor tilbakeholden, både i sillage og holdbarhet, selv om den nettopp har mottatt en pris fra parfymeverdenen.
• Min mening om L’Eau Papier: En annen parfyme jeg ikke likte, selv om navnet og ideen tiltalte meg: det er L’Eau Papier. Den inneholder ambraaktige trenoter som ikke finner nåde for mine øyne. De legger seg som en «svart» flekk midt i den hvite renheten fra musknotene, risdampen og mimosaen. Disse ambraaktige treverkene som jeg avskyr, ekstremt tørre, som klør i nesen og som finnes i mange av de nyeste lanseringene, er en lettvint løsning for å gi mye kraft og sillage. For meg er de vulgære og skrikende.

4. «Topp 3» over de beste Diptyque-parfymene (og mine skjulte perler)

Her er mitt utvalg av parfymer, perfekte for de virkelig varme periodene, men som kan bæres hele året.

Fleur de Peau

• Duftfamilie: Blomstrete Musk
• Hovednoter: Musk, Iris, Rosepepper, Ambrette.
• Sylvaines mening: Dette er min favoritt. Dere kjenner min kjærlighet til musknoter, og jeg må innrømme at jeg er svært «kresen» i dette registeret, men denne er et rent under. Musken kombinert med iris og rosepepper i toppen gjør den til en svært avhengighetsskapende duft. Den er skapt av en parfymør jeg var svært glad i, som gikk bort altfor ung: Olivier Pescheux.

Philosykos

• Duftfamilie: Treaktig Fruktig (Grønn)
• Hovednoter: Fikenblad, Fiken, Kokosnøtt, Seder.
• Sylvaines mening: Bygget rundt fikenbladet er dette en svært frisk duft med sine sprø grønne noter og treaktige noter i bunnen. Selv om Premier Figuier fra L’Artisan Parfumeur var en forløper for disse notene i parfymeverdenen (mer melkeaktig, mer fasettert), ble begge skapt av samme talentfulle parfymør: Olivia Giacobetti.

Orphéon

• Duftfamilie: Treaktig Pudderaktig
• Hovednoter: Einebær, Seder, Tonkabønne, Jasmin.
• Sylvaines mening: Skapt som en hyllest til jazz-nattbaren som lå like ved den første butikken i Saint-Germain. Olivier Pescheux klarte å gjenskape den forestilte stemningen i denne baren med svært fremtredende tobakks- og trenoter. Det er en parfyme med et snev av retro. Den er ikke min favoritt, fordi disse notene ikke ligger i mitt personlige olfaktoriske register, men den er merkets nummer 1 i verden: det beviser at den har store kvaliteter.

De svært hederlige omtalene (Må absolutt testes)

• L’Ombre dans l’eau (1983): Gjenskaper stemningen i en engelsk hage etter regnet, med sine duggvåte roser og sine noter av solbær. En vegetalsk, grønn og frisk parfyme som har inspirert mange andre kreasjoner i parfymeverdenen.
• Do Son (2005): Inspirert av et badested i Vietnam. Fabrice Pellegrin har arbeidet med en tuberose, appelsinblomst og jasmin, forfrisket av en havbris. Selv om jeg ikke er spesielt glad i tuberose, ettersom den ofte er for narkotisk og påtrengende, er denne heller frisk og solfylt.
• L’Eau des Sens (2016): En ode til pomerans (petit grain, appelsinblomst, neroli) understøttet av einebær og patchouli. Et bemerkelsesverdig sillage. Det må sies at jeg er «fan» av appelsinblomst!
• Tam Dao (2003): Ideell for vinteren, til å dele mellom kvinne og mann. Et sandeltre (en svært vanskelig note å arbeide med) vakkert forent med seder og sypress. Stor respekt for arbeidet med sandeltreet: i motsetning til enkelte parfymer som bærer dette navnet, dufter denne virkelig av sandeltre. Eau de toilette ble skapt av Daniel Molière og eau de parfum av Cécile Matton.
• Vetyverio: En vetiver tolket av Olivier Pescheux, frisk og blomstrete. Den har både karakter og er ekstremt lett å bære.

5. Dommen: Hvem henvender dette merket seg egentlig til?

Diptyque lanserer mange nyheter hvert år takket være en ekstremt rik katalog (av og til med triste forsvinninger, som mitt savnede Biscuit-stearinlys). Det er virkelig butikken man skal verne om for å finne en gave som garantert vil glede. Ettersom jeg ikke liker å kjøpe en duft til noen hvis jeg ikke kjenner navnet på favorittparfymen deres, kjøpte jeg der forresten det så sjarmerende «oppvaskmiddelet» med appelsinblomst!

Til slutt: Hvis du liker parfymer som er nokså diskré, velkonstruerte, elegante med hederlige sillager, så bare kjør på. Men hvis du er blant dem som liker et sillage +++ med noter av oud eller ambraaktige trenoter, så gå videre. Diptyque har foreløpig ikke latt seg vugge av tidens sirenesang, nemlig dufter med en svært fruktig, svært gourmand eller svært «midtøsten»-orientert retning som man kjenner på en kilometers avstand.