Sommeren har fløyet sin vei, bladene begynner å falle, og dagene blir kortere. Kanskje har du hatt mindre lyst til å bruke parfyme om sommeren, på grunn av varmen, fuktigheten, den allestedsnærværende duften av solkrem, eller av frykt for flekker på huden forårsaket av visse råvarer, ofte naturlige, men fotosensibiliserende.
Lysten kommer tilbake, samtidig med de nye motetrendene. Når klærne blir mer nærværende på kroppen, får man også lyst til å kle dem i vakre dufter.
Av en høstparfyme forventer man fortsatt litt friskhet, men også mer komfort, mer omsluttende noter, en tydeligere signatur og et duftslør. Farvel til de sitrusfriske, blomstrete og solfylte notene: vi ses neste år.
Du kan selvfølgelig finne tilbake til parfymen du er trofast mot, din signaturparfyme. Men før du gjør det, hvorfor ikke en overgangsparfyme, for å stå inne for denne lysten til forandring?
Her er mine olfaktoriske hjertefavoritter, både innen klassisk parfymeri og blant mindre kjente merker, også kalt «nisjeparfymer». Alle anbefalingene mine er parfymer som jeg synes er elegante og enkle å bruke, og som jeg har prøvd nesten alle sammen.
1. Fiken: den myke overgangen
En vakker overgang fra sommeren kan skapes av grønne noter, som av nyslått gress, plantesaft og knuste blader. Innenfor dette registeret finnes det en note som er både grønn og fruktig, svært behagelig om høsten: fiken.
Fikennoten finnes ikke i naturlig form. Den må tolkes på nytt, og hver parfymør komponerer den forskjellig: en grønn note kalt stémone, kombinert med melkeaktige noter som kokos, og deretter med treaktige noter: sandeltre, vetiver eller seder.
Den finnes nesten overalt hos alle parfymehusene. Her er de jeg liker best.
Un Jardin en Méditerranée (Hermès)
Den første i en lang serie, denne ble skapt av Jean-Claude Ellena. Jeg hadde gleden av å gå på kurs hos ham i Grasse, før han begynte hos Hermès. Han har en ubestridelig pedagogisk gave, og han har for øvrig skrevet mange bøker om parfyme, hver gang med suksess.
Denne eau de toilette er bygget rundt fiken, men på en subtil og svært mangefasettert måte. Den frembringer bilder av en yppig hage i Tunisia. Det er en parfyme man aldri blir lei av, og som jeg liker å bruke.
Jean-Claude Ellena ble etterfulgt av Christine Nagel, men jeg har en klar forkjærlighet for hans egne kreasjoner. Han har kun skapt underverker, både i den private kolleksjonen Hermessences og i den klassiske serien, med den fantastiske Terre d’Hermès.
Noter: sitrusfrukter, fiken, appelsinblomst, fersken, sypress.
Holdbarhet: god, omtrent 6 timer. Fortsatt til stede på klærne flere dager etterpå.
Godt å vite: Guerlain var først ute med dette segmentet som forener friskhet og vedvarende holdbarhet, med hyllesten til naturen som felles trekk: Aqua Allegoria i 1999. Deretter kom Jardins hos Hermès i 2003, Escales hos Dior i 2008 og Eaux hos Chanel i 2018.
Figuier Eden (Armani Privé)
En svært vakker duft bygget rundt fiken, mangefasettert, frisk og vedvarende på én gang. Det grønne og sprø ved fikenen myknes av mykheten i iris.
Denne parfymen ble skapt i 2012 av Christine Nagel, som i dag er parfymør hos Hermès. Det var før hun begynte der at vi utviklet Élixirs Charnels sammen for Guerlain.
Det er en elegant parfyme uten risikotaking, en som kan deles med andre. Den er ikke veldig markant, men den er forfriskende og enkel å bruke.
Noter: rosépepper, fiken, te, iris.
Holdbarhet: middels, 4 til 5 timer.
Dioriviera (Dior)
Denne parfymen, skapt i 2023 av Francis Kurkdjian, forteller om Sør-Frankrike. Den er svært behagelig og enkel å bruke. Det som er synd, er at parfymøren har kopiert seg selv litt, ved å gjenta oppbyggingen fra Fleur de Figuier, som han komponerte for Roger & Gallet i 2013.
Foreløpig har jeg ikke opplevd noen ekte forelskelse blant duftene han har skapt hos Dior. Jeg gleder meg til å lukte eau de parfum-versjonen hans av Jasmin des Anges.
Noter: fiken, rose, jasmin, sandeltre.
Holdbarhet: middels, omtrent 4 til 5 timer.
2. Chypre: høstens hjerte
Når temperaturen virkelig synker, illustrerer chypre-parfymene denne årstiden på en praktfull måte.
Hva betyr «chypre»? Det er dufter som alltid er treaktige, ofte med patchouli, noen ganger med moser (evernyl) og labdanum. Disse notene kan kles på ulike måter: med sitrus, og svært ofte med rose.
Jeg anbefaler deg å lese artikkelen min om chypre-parfymer for å få vite hemmeligheten bak denne akkorden, hvordan den er satt sammen og hvor den kommer fra.
En chypre lukter av høstløv, fuktig jord, lav, tremose og røkt tre. Dype og mystiske noter som får deg til å ville krype sammen i et kasjmirskjerf foran peisen med en god kopp te.
Parfymerådgiverne har alltid fortalt meg at kvinnene og mennene som velger chypre-parfymer har én ting til felles: en skikkelig sterk karakter.
Rose Barbare (Guerlain, L’Art et la Matière)
En chypre kledd i rose, som jeg utviklet sammen med Francis Kurkdjian.
Jeg liker ikke rose så veldig godt, rett og slett av smak: jeg synes den ofte er for figurativ, for søtladen eller for vintage. Jeg ville ha en rose med torner, vill, en rose som menn også kan bruke. Jeg ville også blunke, med den fruktige chypre-siden, til Mitsouko, frontfiguren blant chypre-parfymene. Francis svarte fantastisk på ønsket mitt: det er en tilgjengelig chypre, i motsetning til Mitsouko, som er et mesterverk, litt vintage, men så sterkt signert at det kreves en svært markant personlighet for å bruke den.
Noter: rose, fersken, honning, patchouli, moser.
Holdbarhet: svært tilfredsstillende, omtrent 6 til 7 timer på huden, og langt mer på klærne.
Portrait of a Lady (Frédéric Malle)
Min hjertefavoritt. En av de mest vedvarende parfymene jeg kjenner. Og hvis den inneholder noen av de ambraaktige treslagene som jeg avskyr, kjenner jeg dem ikke igjen.
Den er kanskje ikke klassifisert i chypre-familien, men for meg har den kjennetegnene: patchouli, rose, tre.
Hos Frédéric Malle finnes det mange perler, og Portrait of a Lady er en av dem. Det er en parfyme som utmerker seg ved sin oppbygning og sin tilstedeværelse: den tyrkiske rosen, i absolutt overdose, lagt på et leie av patchouli og røkelse. Den holder seg i flere dager på en duftstrimmel og gir et nydelig duftslør.
Dette er en stor parfyme, lett å huske, en parfyme som snakker høyt og tydelig. Jeg anbefaler den til kvinner og menn som liker en moderne og markant signatur. Skaperen, Dominique Ropion, er en svært stor parfymør.
31 Rue Cambon (Chanel, Les Exclusifs)
Navnet hyller husets mytiske adresse, som Coco Chanel har holdt til i siden 1918.
Det er en klassisk og elegant chypre, skapt av Jacques Polge, parfymør i huset Chanel i nesten førti år. Sønnen Olivier Polge etterfulgte ham: det er sammen med ham jeg skapte Cuir Beluga hos Guerlain.
31 Rue Cambon gir en effekt av ferskenhud, med en svært myk side som kommer fra den pudderaktige irisnoten. Det er en parfyme i grenseland til chypre, svært smidig: med den tar du ingen risiko. Det er en pen parfyme, med stil.
Noter: ylang-ylang, jasmin, patchouli, cistrose, iris.
Holdbarhet: god, 7 til 8 timer.
3. Iris: mot vinteren
For dem som ønsker et mykere, mer dempet og mer matt preg, her er parfymeriets stjerne: iris.
Det er en note som passer godt til høsten, siden den ofte kombineres med treaktige noter. Vær oppmerksom på at iris kan være botanisk svært forskjellig fra én sort til en annen: jeg elsker iris pallida, som kommer fra Firenze eller Kina, og jeg liker ikke iris germanica i det hele tatt, som bare er iris i navnet.
Iris er en av de dyreste råvarene i parfymeriet. For å få irissmør må man regne med seks år fra dyrking og tørking til håndskrelling av rhizomene. For iristinktur, slik som den Guerlain utviklet for L’Heure Bleue 2026, må man regne med tre år.
Infusion d’Iris (Prada)
En parfyme med absolutt klasse, en unik signatur. For meg en av de vakreste irisene i parfymeriet. Den har alt det en stor parfyme skal ha: den er særegen, vedvarende, duftsløret er helt igjennom fint, og den kjennes igjen blant tusen.
Parfymøren bak denne kreasjonen er Daniela Andrier, som jobber hos Givaudan. Det er sammen med henne jeg utviklet Angélique Noire, i Guerlains kolleksjon L’Art et la Matière. Jeg har nettopp fått vite at hun skal lansere sitt eget parfymemerke: jeg gleder meg til å oppdage parfymene, hun er dyktig, og jeg liker signaturen hennes.
Noter: iris, musk, appelsinblomst, seder.
Holdbarhet: 7 til 8 timer, og lenger på klærne.
Iris Silver Mist (Serge Lutens)
Monsieur Serge Lutens er ikke parfymør i egentlig forstand, men han vet svært godt hva han vil, og han valgte Chris Sheldrake til å uttrykke drømmene og lystene sine. Sammen dannet de et magisk duo.
Chris var for øvrig lenge også parfymør hos Chanel, parallelt. Han er den mest diskrete parfymøren jeg kjenner, selv om han kunne ha satt seg selv i forgrunnen, så briljant som han er. En parfymør uten altfor stort ego i bransjen: det er sjeldent.
Iris Silver Mist ble, for en gangs skyld, ikke komponert av Chris, men av Maurice Roucel, en annen stor parfymør, som jeg hadde gleden av å arbeide sammen med under utviklingen av L’Instant de Guerlain og Insolence.
Synd at man ikke snakker så mye om den lenger, for den er en perle, gjemt i Salons du Palais-Royal. Denne irisen er kanskje den reneste, men også den råeste (den lukter virkelig av rhizom), og den er likevel usedvanlig fint finslipt. For de som er hekta på ren irisnote, ikke gå glipp av dette monumentet.
Noter: iris, vetiver, seder, røkelse.
Holdbarhet: svært god, 6 til 8 timer.
Misia (Chanel, Les Exclusifs)
Hos Chanel er det få parfymer jeg ikke liker.
Misia, og mer nylig Comète, er to pudderaktige parfymer skapt av Olivier Polge. Misia er fornavnet til en venninne av Coco Chanel; kometen er et motiv som går igjen i husets smykkekunst.
Jeg setter pris på begge, men Comète er lite utstrålende: den er litt som en akvarell, den mangler tilstedeværelse. Misia er mer preget av fiol og en orientalsk akkord, sikkert mindre moderne enn Comète. Sistnevnte er pen og av høy kvalitet, men litt skuffende.
Irisnoten er godt merkbar i begge duftene, og jeg synes de er i samme ånd: kosmetiske noter, leppestift og rispudder.
Holdbarhet: god, omtrent 5 timer.
4. Det Sylvaine bruker i høst
Favorittfamilien min er heller vaniljepreget, muskaktig og pudderaktig. For tiden, i Spania, bruker jeg Un Jardin en Méditerranée, så forfriskende og enkel å bruke.
Litt mer sporadisk liker jeg også to enkeltnote-dufter med fiken som jeg synes er svært vellykkede: Premier Figuier fra L’Artisan Parfumeur og Philosykos fra Diptyque.
Og så snart det blir kjøligere, tar jeg frem igjen enten Florentina, en av mine kreasjoner, eller Infusion d’Iris fra Prada.
Dessverre er chypre-parfymene jeg elsker å lukte på andre for markante, for maskuline for meg. Jeg har kanskje ikke sterk nok karakter til å bruke dem.
5. Siste ord
Parfymer basert på fiken eller fikentreblad er enkle å bruke. Denne noten er glad og oppkvikkende, samtidig som den har karakter.
Chypre-parfymene er uten tvil mindre tilgjengelige enn fiken, sitrus, blomsterdufter eller vanilje, men de har den fordelen at de løfter frem karakteren og tilstedeværelsen til den som bruker dem.
Iris er også en klar favoritt blant mer kresne kvinner og menn, som vil skille seg ut og bruke enda mer særegne parfymer.
